24.10 Tre forskjellige ritualer

 

Som skrevet tidligere, har jeg altså latt meg overbevise om at det går an å utnytte muligheten med å gi hunden informasjon fra start om hva slags oppgave den skal ut på. Og derfor bruke tre (ikke to!) forskjellige ritualer ved utsending av hunden.

Jeg gjør det på denne måten med Clara:

1 Direkte markering når hunden umiddelbart skal hente en markering og det er veldig tydelig hva retningen er - Jeg står stille med ben og armer og sier «Car».

2 Markering som hunden tidligere har sett- Jeg peker med to fingre og sier «Car».

3 Dirigering, altså en oppgave hunden ikke har sett/hørt – Jeg bruker et klar-ferdig-gå-ritual hvor jeg a) Sier «Din», b) Tar et skritt fram med høyre fot og peker med hele hånda og c) Sier «Gå».

Litt forklaring til ordene. «Car» er jo et veldig merkelig ord. Egentlig en «gammel» kommando jeg brukte som direkte-kommando på Carmen, altså første del av navnet hennes. Ut fra den tanken kunne jeg sagt «Clar» til Clara, men det er litt tyngre å si. Dermed ble det «Car». Jens (og mange andre) bruker navnet til hunden, men det nytter ikke for meg. Jeg sier så ofte navnet til hunden at det er å be om misforståelse og katastrofe.

Selv om jeg hadde dette «kartet» i hodet da jeg begynte å trene Clara, har jeg grubla litt på hvordan få dette inn i valpetreningen. Åpenbart begynner en jo ikke med diverse dirigeringer valpen ikke har sett. Jeg snakka litt med Jens om dette, og løsningen var så enkel at jeg måtte nesten le. En kan rett og slett bare skille på det en har kasta og det en har satt ut. Dessuten tipsa han om at det går an å bruke terrenget og sette dummy over en bakketopp.

Når det gjelder Clara, så tror jeg ikke hun egentlig skjønner noe av disse ritualene, annet enn at hun oppfatter både «Clar» og «Gå» som «versågod». Jeg tror hun hadde løpt i vei om jeg hadde sagt «Ja», «Løp» eller mye annet også. Foreløpig har jeg ikke holdt på med noe ord-sorterings-trening. Altså, jeg har ikke drevet og «lurt» henne med feil ord.