Lille Clara er 9 måneder
i dag – og altså «unghund». Veldig barnslig og ikke kjønnsmoden, så litt valp
er hun nok fortsatt.
De siste ukene har vi
begynt å trene på ordentlig. Ikke bare matskåler, men faktisk med tøyposer. Men,
vi har gjort tingene i riktig rekkefølge. Først brukt masse tid i den inngjerda
hagen min, for å få avleveringen perfekt. Og trent masse fot, noe vi skal
fortsette med å gjøre mye av hver dag gjennom høsten og vinteren. Tegn og
signaler har vi tatt med matskåler og selvsagt trent sitt og bli.
Da er det veldig gøy å ta
treningen ut i terrenget og se at det fungerer. Hun takler fint å få presentert
to oppgaver og velge den jeg ber om. Hun er kjempeflink til sitt og bli mens
jeg går og gjemmer en liten dummy i høyt gress. Dessuten overraskende flink til
å bruke nesa heller enn bena, når hun leter.
Jeg er ikke så flink til
å kaste langt, men prøver å «kompensere» med å finne litt utfordrende terreng
til henne når jeg kaster markeringer. Der må vi nok trene på å øke tiden litt
mer før jeg sender henne. Men, det er viktig for meg at hun holder blikket på
nedslaget, så jeg vil foreløpig ikke vente så lenge. Med den korte tiden som
går, er hun flink til å vente på kommando – ingen knalling, altså.
Nå griper Joy inn her og
synes det er småkvalmt, så mye skryt den lille drittungen får. Joy vil bare ha
sagt at nå er HUN jammen klar for litt trening også – hun anser seg ferdig med
sykemeldingen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar