Nok en gang starta Peder dagen klokka 05.00.
Ut fra en tanke om at grunnen til uroen hans er at han føler seg alene, gjorde jeg noe helt nytt. Jeg gikk bort til hunderommet og prata stille med ham. Ikke noe kjeft, altså, bare sånn, “jeg er jo like i nærheten, legg deg og sov videre, du”. Det forunderlige var at det gjorde han. Det ble raskt helt stille og han sov en halvtime. Mer lyd, og jeg gjentok prosedyren. Denne gangen var han stille i 15 minutter.
Dagens trening hadde både pluss og minus. Minusene var MIN feil. Jeg hadde nok feilvurdert hvor godt lillegutt forstår nærsøk, så her må jeg gå litt tilbake. Dessuten var jeg for dårlig til å tenke på hvor forstyrrende det er når han har vært på ett sted og jeg flytter meg i terrenget.
Det er noe med hele tiden å huske på at det er en valp en trener og ikke gå over på autopilot, som om det var Carmen jeg hadde med meg.
Det som var artig var at jeg fikk til å bygge opp en ganske lang linje med diverse terrengskifter. Og det er veldig artig å se hvor veldig han prøver å gjøre det han tror jeg ønsker. Fineste lille valpen, - han er jo helt underbar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar