Nå har Peder endelig mista alle valpe-hjørnetennene også, så nå er det bare voksne tenner igjen. Et lite skritt på vei ut av valpetida, altså.
Søndag er jo egentlig veiedag, men nå begynner det å bli veldig vanskelig å få ham til å sitte rolig nok på armen til at vekta klarer å fange opp vår felles
vekt. Jeg har prøvd å lære ham til selv å sitte på vekta, men den har så liten overflate at det ikke er så lett å få det til. Vi får se om vi kan få til å veie ham imorgen, når jeg skal en tur til klinikken med
Carmen.
Ellers har jeg prøvd meg litt med nyinnkjøpt klikker, men synes ikke helt jeg får dreisen på det. Det er litt dårlig lyd i klikkeren, og Peder er nesten like
interessert i den tingen jeg har inni hånda som i apporten det er meningen han skal gripe rundt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar