En føler seg ganske dum når en står og løfter så høyt en kan og tviholder på 19 kg sprelsk valp mens en forsøker å flykte fra 2,5 kg rasende katt.
Her kommer Peder og jeg uskyldig tuslende langs en gårdsvei og får øye på noen kattunger. Jeg rakk å tenke at det kanskje var en kattemor i nærheten og tok litt
for mange skritt i retning kattene før det ble for sent å snu. For da var hun der, og hun var mildt sagt fly forbanna. Jeg prøvde å holde Peder bak meg og jage henne vekk, men det nytta ikke.
Etter noen år på smådyrklinikk med min porsjon av sinte katter og en barndom med “gatas skrekk” av en hunnkatt som til og med angrep en rev når hun hadde kattunger,
har jeg respekt for en fryktløs kattemamma.
Ja, jeg vet det selvsagt er dumt å løfte valpen i været, men det var rett og slett like før han hadde 2,5 kg med klør og tenner i ansiktet. Og kanskje gjør det
ikke så mye at han fikk inntrykk av at et dyr som oppfører seg sånn ER farlig.
Jeg har sagt det før, det finnes ikke noe dyr jeg er så redd for som en rasende katt!
Vel, - FØR vi traff på denne katten var Peder og jeg på et par oppdagelsesferder, så det ble mye fot-gåing. Først sjekka vi ut et hogstfelt og der utvida jeg
mat-skål-fremmadsending-treningen til også å trene “gå over vitring”.
Jeg begynte altså med å sette skåla på en stubbe, så fikk han trene bak-ut et par ganger. Så flytta jeg skåla et par meter lenger ut i hogstfeltet og sendte
ham på en fremmadsending. Ny flytting av skåla og ny fremmadsending. Det fungerte utmerket.
Neste oppdagelsesferd var et forsøk på å finne den fine bekken på bortsiden av beitet. Ellers i året går det ikke dyr på beitet og da er det en lite brukt (fordi
den er så gjengrodd og vanskelig å ta seg fram i, med mange trær på tvers) sti langs bekken nede i bunnen. Men, jammen hadde de satt opp stengsler og gjerder overalt, også der det ikke gikk dyr. Virka nesten som de skulle
forhindre at turgåere så mye som skulle tenke på å bevege seg i området.
Vel, jeg har ikke gitt helt opp. Jeg vet om to veier til jeg vil prøve, men det blir en annen dag.
Etter møtet med den sinte katten følte jeg for å dra hjem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar