01.02 Egnethetsvurdering og super privattime

Idag var altså tiden kommet for egnethetsvurdering på Antrozoologisenteret. Dette for DAI (Dyreassosierte intervensjoner). Ikke uventa fikk Petra bestått. Så da kan hun få gå på kurs for å bli besøkshund. Oppsummeringen etter testen: "Søt, trivelig og sosial hund. Petra liker den sosiale interaksjon og er uberørt av momentene. Petra er svært hektisk i sin atferd, og det anbefales å legge vekt på ro og konsentrasjon. Hund og fører har en god relasjon."

Her er en beskrivelse av hva testen gikk ut på. Først kom vi inn i et rom hvor det stod en del folk, og én hadde med seg en for Petra helt fremmed hund. Petra tok kontakt med folk og var trygg, og hun var ikke spesielt opptatt av hunden.

Så gikk vi inn på et rom, og jeg skulle bare slippe Petra løs. Hun gikk uten å nøle inn i rommet. Vi menneskene satte oss rundt bordet og Petra gikk umiddelbart i gang med å undersøke rommet. Hun fant seg en tom brusflaske som hun apporterte, stjal en knekkebrødbit fra bordet. Og for rundt i hektisk aktivitet.

Da en av kursholderne plutselig satte i et skrik var det vel jeg som skvatt mer enn Petra. Underveis gikk også en av damene ut av rommet, lukka døra for så å banke hardt på. Petra kom ikke med en lyd, bare stod og logra og holdt øye med døra.

Petra lot seg også håndtere og ta på i løpet av hele testen.

Så var det tid for å møte rullestol og krykker. Petra og jeg fikk vente nederst i trappa mens de gjorde seg klare i andre etasje. Da vi kom opp trappa var gangen mørkelagt og en dame i rullestol kom trillende. Petra gikk ubesværa i møte med rullestolen og passerte fram og tilbake. Hun var bare normalt nysgjerrig og ville lukte. Vi gjentok noe lignende med en dame med krykker. Dama skramla voldsomt med krykkene og mista dem i gulvet. Nok en gang skvatt vel jeg mer enn Petra.

Petra fikk deretter prøve seg på å hilse på en dame i en seng. Oppe i senga skulle Petra helst ha lagt seg rolig ned, men hun var ganske så intens og prøvde å stupe kråke oppi ansiktet på dama!

Etterpå ble hun villig med dama ned en bratt trapp. I første etasje skulle hun så vise at hun turte å gå på strekkmetall.

Så var tiden kommet til litt lek og moro. Hun ble villig med på drakamp og henting av kasteleker. Kom tilbake med dem og leverte fra seg. Hun fikk servert litt tørrfor i en matskål som så ble tatt fra henne før hun hadde spist ferdig. Noe hun selvsagt ikke reagerte noe negativt på, bare strakk seg mot bordet der skåla ble satt.

Så var det en seanse hvor de som hadde testen alle samla seg i en veldig tett sirkel rundt Petra og meg, noe vi vel synes var litt ubehagelig begge to, men ikke verre enn at vi takla det.

Helt til slutt fikk jeg gi henne noen kommandoer - type sitt og legg deg. Og så var testen over.

Petra tok altså rullestol/krykkebruker og alle som skulle hilse på strak pote og hadde i det hele tatt en strålende ettermiddag. Nå gleder vi oss til to helger med kurs i februar/mars. 

Veldig hyggelig at hun gikk gjennom nåløyet. Jeg var ikke bekymra for det med tilgjengelighet, selvsagt, men lurte litt på hvor “belastende” det ville være med hennes intense og hektiske væremåte.

Som om dagen ikke var vellykka nok, reiste vi avgårde senere på kvelden på privattime nummer 3 hos Trond og Aase. Det gikk om mulig ENDA bedre i dag enn forrige gang, og nok en gang fikk vi masse skryt. Petra gjorde altså ikke mye galt i dag, og det selv om Aase hadde med seg en hund som fungerte som makkerhund, og vi fikk langt vanskeligere oppgaver enn sist.

Det handla mye om at det ble kasta flere og JEG skulle bestemme hvilken hun skulle hente.

Kjempefint å få så god hjelp til å lese Petra og se hva som funker. Det er tydelig at hvis Petra TROR hun har gjort noe feil, så finner hun på mye rart. Hun trenger virkelig klare beskjeder og at jeg ikke er utrygg. Enkle og klare beskjeder gjør at hun forholder seg oppmerksomt til hva jeg ber henne om. Og hun er virkelig veldig oppmerksom på meg. Helt det motsatte av stri og sta, fikk jeg beskjed om i dag.

Ja, det mest fantastiske med disse timene, og det som gjør meg så glad og rørt, er at for hver gang jeg er på time, så reiser jeg hjem og er ENDA mer glad i Petra enn jeg var fra før. OG jeg skjønner bedre og bedre at vi tidligere har misforstått hverandre i treningen.

Nå har jeg faktisk tro på at det kan bli jakthund av henne. Dere skal se hun både fikser å være besøkshund OG jakthund! Og siden jeg vet at flere nok er mindre optimistiske enn meg til hva Petra kan oppnå, så kan det jo bli gøy å bevise at pessimistene tar feil!