Carmen er som et skjørt krystallglass med små sprekker. Hvis jeg tetter for grundig ett sted oppstår
det nye et annet sted. Det indre trykket må liksom ut.
Idag var det tetta igjen for både lyd og dårlig fot. Hun var altså helt tyst og gikk fint fot. Dessuten
var hun lange perioder helt rolig v fot. Det lille hun spiste av gress var umiddelbart etter en stressende apportering.
Hun ble ulydig på dirigeringene. Og enda mer påfallende, - hun ble sterkt prega av andre føreres signaler,
andre hunder på vei hjem og andre hunder på vei et annet sted enn hun skulle. Dermed stoppa hun flere ganger på vei ut, til og med på den siste markeringen.
Prøva foregikk på jordet - med fire stk på linja. Carmen var veldig rolig og fin fra start og satt vakkert og så på drive og at de
andre ekvipasjene ble sendt på markeringer innimellom “økter” i driven. Da det ble hennes tur henta hun fint markeringen.
Så skulle hundene sendes inn i søket. Her ble det litt ugreit for Carmen siden makkerhunden var blitt kalt hjem fra en dirigering og
denne fikk flere beskjeder om å komme hjem, mens Carmen altså skulle hjem. I det hele tatt var prøva prega av at flere hunder var i arbeid samtidig og det var mye fløyting samtidig.
Da det ble Carmens tur til å hente dirigeringen hørte hun dårlig på meg og jeg måtte til slutt kalle hjem uten dummy.
Vi gikk litt videre og det var tid for dobbeltmarkering. Hun tok den første greit men den andre måtte jeg styre en del på. Lenge hadde
hun klart seg bra når det gjaldt ro ved fot. Men, etter dobbeltmarkeringen strevde jeg litt med at hun ville spise gress. Dette understreka det jeg har tenkt en del på i det siste - at hun tar ut stress ved å spise gress.
Jeg prøvde å overse det litt i dag, og hadde følelsen av at det på et vis fungerte. Så skrøt jeg av henne med lav hviske-stemme og
prøvde å få oss på lag.
Prøva fortsatte med at vi kobla hundene og gikk gjennom et skogholt. På den andre siden ble det kasta en markering som landa skjult.
Carmen skulle så sendes på et retningsanvist søk og etterpå henta makkerhunden markeringen. Så skulle Carmen igjen på søket. Dette klarte hun bra, når hun først ble ferdig med å nøle på å gå ut. Men, på markeringen
stoppa hun altså opp og jeg måtte streve litt for å få henne ut.
Ingen premiering altså, på Carmens 25. start i EK. Men den som gir seg er en dritt. Så vi fortsetter å prøve. Også skal jeg gruble
på hvordan bevare balansen i krystallglasset...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar