16.04 Samarbeidstrening med Petra

I dag ble det ingen sykkeltur, men vi tok en tur i skogen. Det er dessverre ikke mye vann her på Ås, men en og annen ”dam” har jeg jo funnet. Sluttpunktet for turen i dag var en sånn dam.

Som vanlig jumpa Petra uti og svømte lykkelig rundt. Carmen kikka over på den andre siden og på meg, og lurte tydeligvis på hva oppgaven var her. Og så lot hun seg lure uti når jeg stod og speida intenst over på den andre siden. Hver sin tilnærming til vann, altså, - disse hundene mine. Men, de fikk seg i hvert fall en liten svømmetur begge to.

Tilbake til bilen og vi kjørte til det fine myrområdet vi har trent en del i før. Carmen fikk vente i bilen, mens Petra og jeg hadde en treningsøkt. Vi begynte med å gå fot langs skogstien innover til myra.

I dag var Petra tilbake til den helt hysteriske måten å gå fot på, - sånn at det ser ut som hun holder på å eksplodere. På stedet galopp, liksom. Jeg oppfatter at denne sinnsstemningen henger sammen med forventningene jeg har laget rundt leken de siste dagene. Så, det er liksom pest eller kolera med denne intense hunden. Jeg har i hvert fall ikke så langt klart å finne den rette knappen for å få henne til å veksle mellom kul fot og så intensitet, forventning og samarbeidsvilje når hun ”slipper løs” på oppgaven.

Vel, planen for dagen var fremmadsending gjennom mange terrengskifter og mye vegetasjon. Denne myra er egna for sånne oppgaver siden det er mange grøfter og stier som krysser området.

Petra fikk være i bånd på de fleste fot-etappene og hun hadde roa seg litt innen vi kom fram til treningsområdet.

Begynte nært og gikk lenger og lenger unna. Første gangen var hun med og la ut, så fikk hun sitt og bli, for det meste uten kobbel.

Hun løste oppgaven med å finne rett linje helt glimrende. Fulgte vel sikkert sine egne og mine spor, men hun fikk i hvert fall erfaring på å løpe rett fram gjennom/over diverse hindringer.

Avleveringene gikk ikke så verst, - hun fikk belønning med de nye dralekene sine. Jeg syntes det så ut på noen av avleveringene som hun et øyeblikk vurderte å sprette av gårde med dummyen, men i siste liten tok seg inn og kom hjem.

På slutten trente vi både enkelt og dobbeltmarkeringer. Med kobbel løst rundt halsen, så fikk jeg ingen situasjoner med knalling. Får heller trene mer med løs hund når jeg har medhjelpere tilgjengelig.

Så var det å gå tilbake, denne gangen med løs hund. Hun hadde riktignok (på samme måte som tidligere i uka) en episode hvor hun plutselig forsvant fra fot og løp tilbake der vi hadde trent. Åpenbart en forventning om at jeg kunne ha lagt igjen noe. Når en har så mye jaktlyst som Petra har, er det tydeligvis aldri fri oppi det lille hundehodet. Tankene kretser rundt neste apport - hele tiden…..