Tidlig oppe og vaska ut av rommet, pakka i bilen og kjørte av gårde til jaktprøve.
Noen måneder siden sist Carmen var på prøve. Og i dag starta vi altså i den såkalte Vinnerklassen - danskenes svar på vår EK. Carmens første Vinnerklasse-prøve. På forhånd var jeg helt sikkert på at det var dummy i vinnerklasse i Danmark. Vet ikke hvor jeg hadde det fra, men jeg var så sikker på at det ikke var vilt, og i hvert fall ikke skrapvilt, at jeg ikke en gang hadde sjekka prøvereglementet. Og heller ikke trent vilt med Carmen.
Jammen bra at Carmen er helt spontan på vilt, så selv om det var lenge siden sist, var det overhodet ikke noe problem med verken kråker eller krikkender.
Prøveopplegget var fem oppgaver. Først to oppgaver for én dommer. Så to oppgaver for neste dommer. Og finalepost etter lunsj.
Vi var to og to inne på posten. Hunden til høyre fikk først tre markeringer, mens vi stod passive. Så var det Carmens tur til å få en dirigering rett fram. Jeg blåste vel en gang mer enn nødvendig. Hun løp nemlig i riktig retning og la seg i vind og var i ferd med å finne viltet uten min innblanding. Men, hjem kom i hvert fall en liten fugl - en krikkand.
Så var det markeringene. Det var en artig oppgaven, - en sånn jeg tenker at vi må trene på hjemme. Først gikk en dobbeltmarkering. Én i skogen forholdsvis nært men med mye vegetasjon i veien. Så en kjempelang en i skogkanten på andre siden av området. Det var valgfritt hvem en ville hente først. Etter at hunden hadde hentet én, ble det kasta nok en markering, denne gangen rett fram, parallelt med der dirigeringen var. Og nok en gang var det valgfritt hvem av de to gjenværende en henta først.
Strategi, altså. Jeg hadde bestemt meg for å sende Carmen på den lange, altså den sist kasta av de to første, men hun spant inn i skogen. Og da brøt jeg selvsagt ikke inn. Lette litt og kom med en kråke.
På den siste markeringen sendte jeg henne direkte på og hun fant den med det samme - nok en kråke. Men, så ble det veldig vanskelig når jeg skulle sende henne ut på den lange i skogkanten - hun ville bare inn i skogen til høyre i nærheten av oss.
På neste post var første oppgave et søk hvor vi skulle gå sammen med hunden. Har aldri vært med på noen lignende oppgave på jaktprøve. Interessant. Vi gikk langs en sandvei og det var vegetasjon på begge sider. Fikk beskjed av dommeren at vi skulle følge ham i samme tempo som ham og at det ville ta ca to minutter til vi var framme ved neste merkepinne. I løpet av de to minuttene skulle begge hundene ha søkt av begge sider av veien. Etter merkepinnen skulle de bare søke på den ene siden av veien.
Både Carmen og makkerhunden spant av gårde i stor fart og lette ”overalt”. Vi hadde ikke kontroll på det søket, nei. Og de fant ingenting….
Siste oppgaven her var en dirigering rett fram hvor det gjaldt ikke å miste dem inn i skogen. Men, det var jo akkurat det som skjedde med Carmen. Jeg fikk henne ikke ut av skogen, og det var takk for i dag.
Carmen fikk ligge i bilen mens Petra fikk være med ut og vi så på noen av de andre ekvipasjene på de første postene.
---
Vi droppa å se på finalen og kjørte heller til vårt neste overnattingssted, Sjølund, langt sør i Danmark, omtrent ”på høyde” med Fyn. Der skulle vi altså bo i tre netter - godt å slippe å pakke ut og inn av bilen så mange ganger.
Måtte ta en liten ekstra tur for å få tak i nøkkel, men så fikk vi installert oss i vår enebolig. Kjempefin, med to store soverom, stue, kjøkken og digert bad med både badstue og sauna.
I tillegg stor hage rundt og også en stor terrasse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar