04.04 Mock Trial med Carmen

Flere bilder kommer.....

Joda, Petra er en herlig hund på mange måter. Men, du verden så greit det er å ta med Carmen på konkurranse, og bare vite at hun både er spontan og ikke har noe ”greier” med avlevering til meg.

Vi dro av gårde tidlig, selvsagt, til Fyn og et gods der. Denne prøva var spesiell til vinnerprøve å være. Faktisk hadde de søkt dispensasjon for å kunne avholde prøva som en Mock Trial.

Vi begynte med å trekke startnummer - til sammen 19 ekvipasjer. Så bar det ut i terrenget stua sammen på en henger. Folk og bikkjer tett i tett. Carmen syntes det var ordentlig ubehagelig og satt og skalv tett pressa inn til bena mine.


.. 

Gårsdagens dommer viste seg å være deltager i dag. Det første han sa da han traff meg var at han håpa det gikk bedre med meg og min hund i dag. Å, men nå har jeg jo en annen hund, sa jeg, og smilte. Ikke visste jeg da at jeg kom til å få veldig stor grunn til å smile etter hvert.

Av alle ting, ble jeg også stående ved siden av denne dommeren på linja. Og jo mer jeg kikka på han, jo mer kjent syntes jeg han virka. Altså i tillegg til å ha dømt Petra i går. Så gikk det opp for meg - han dømte jo Carmen i Åpen klasse i Danmark i april 2012, og hadde da følgende kommentar til meg etterpå. ”Jeg har aldri sett noen gå fot på den måten før, en veldig bra fot! En skulle tro du var ballett -danser. Det var som om hunden og du kom flytende gjennom skogen. Jeg ble så fascinert at jeg nesten glemte å se på hunden!” Ja, det var den gang jeg tok fram Dronning Kleopatra på jaktprøve med Carmen….

Tilbake til Mock Trial... Med startnummer 12 tok det litt tid før det ble Carmens tur, så i starten gikk hun kobla. Det var et skrekkelig terreng vi gikk gjennom, med grøfter, råtne trestammer, kvist og kvast, torner, strå osv. Og innimellom måtte vi forsere bekker som var så brede at mennene hjalp damene over.

Vel, etter hvert ble det min tur - sammen med gårsdagens dommer. Carmen fikk først en dirigering som hun løste bra. Så var det makkerhunden som fikk en markering. Det virka som verken fører eller hund så markeringen. Jeg kjente at jeg var fornøyd med at både Carmen og jeg hadde sett den.

Makkerhunden, som før øvrig var både A-prøve og B-prøve champion lette lenge og vel, og føreren fløyta og dirigerte., men han fikk til slutt beskjed om å kalle hjem. Carmens tur. Vet du hvor den er, sa dommeren. Ja, sa jeg, - bak den stubben der. Sendte Carmen, hun kom litt langt til venstre, stopp og høyre. Så kunne jeg se at hun hadde fert av viltet, så jeg grep ikke inn noe mer. Hun søkte bare SÅ fint, lette og lette og sirkla seg inn. Og kom hjem med fugl.

Herlig! Eyewipe dommeren fra i går! Så fikk han i hvert fall se at jeg ikke var helt håpløs som hundefører. Tror nok det gjorde litt inntrykk på ham, for han nevnte det flere ganger etterpå. Og en av de andre deltagerne sa til meg at jeg skulle være glad han ikke dømte meg i morgen.

Etter to oppgaver for dommeren til høyre, flytta Carmen og jeg over på venstre side av linja og etter lang tid ble vi kalt fram til dommeren. Makkerhunden fikk en markering rett fram og Carmen en dirigering bakover. Også denne oppgaven klarte hun bra uten så mye hjelp.

Det var i det hele tatt veldig moro å observere Carmen i dag. Det så ut som hun stortrivdes og hadde det kjempegøy med å hente vilt. Hun var oppmerksom og kul. Fulgte med på alt som skjedde ute i terrenget.

Da hundene var kjørt gjennom disse første oppgavene var det bare 7 av 19 som var med videre til tredje post, og Carmen var en av dem, faktisk! Herlig! Stolt av hunden min!

Denne posten ble vanskelig for Carmen, og det var vel i grunn terrenget som tok både hun og meg. Et ekkelt våtmarksområde, hvor vi vassa i vann og siv og balanserte oss av gårde. Derfra skulle jeg sende Carmen på en dirigering på andre siden. I etterpåklokskapens navn angrer jeg på at jeg ikke overvinkla og sendte henne rett ut. Jeg sendte henne langsmed kanten og dermed dro hun jo inn på rørt land og jeg mista henne. Takk for i dag altså - og ikke blant de fire som gikk til finalen.

Vi ble frakta tilbake i hengeren til en lunsjpause.

Etter lunsj ble både tilskuere og deltagere frakta ut til finaleposten - det var fire ekvipasjer med i finalen og faktisk bare én som klarte oppgaven. Walk up hvor det var skytter og kaster både til høyre på land, og til venstre uti vannet (ikledd vaderdrakt). Det gikk skudd og et ”(veldig!) lavt kast på vann, eller rettere sagt på en liten øy til venstre. Mellom gresset og vannet var det et sivområde. Og kombinasjonen at hunden nok ikke hadde sett fuglen OG at de hang seg opp i sivområdet gjorde at kun vinnerhunden fant fuglen.

Vi venta til premieutdeling i dag før vi dro tilbake til hytta og en liten tur på stranda. På kvelden ble det ost og kjeks og noen avslappende timer i sofaen. Pluss litt pakking.