Én gang må en jo starte på alvoret. Så, i dag tok jeg med meg ryggsekken med dummys og Carmen og gav meg ut i skogen. Det er ingen oppmåkte plasser i nærheten her. Så enten må jeg snike meg til litt plass innimellom skiløypene eller så må jeg kjøre bil til et egnet sted. Dermed ble det alternativ 1.Hun har jo blitt riktig så flink og konsentrert innendørs. Men, ute var det mer forstyrrelser. Både snø, lukter, folk som kom forbi på ski, lyder osv. Så, jeg fikk litt mindre av oppmerksomheten hennes enn ellers.
Gjennomførte øvelsen slik oppdretter Anita har anbefalt - og begynte med sitt og bli med dummy i munnen, og innkalling mens jeg bevega meg baklengs. Akkurat det siste var mye lettere å få til ute enn inne, med mer plass rundt og et underlag som var enklere å gå på enn laminatgulv.
Fremmadsending var verre, det er noe med farten hun får ved å løpe ut som trigger litt ”galskap”, så det får nok vente litt.
Ellers var dummyene godt ”preparert” ved å ha vært oppbevart utendørs, så de var kalde. Dermed festa ikke snøen seg så lett i dem. Så skifta jeg dummy ofte, slik at det ikke ble våte og ekle.
Møtte forresten på kollegaen min med labradoren sin - de var ute på skitur. Virka som de to hundene kjente hverandre igjen, for det var ingen antydning til ufin oppførsel. De fikk sitte med et par meters mellomrom, mens vi tobente prata litt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar