10.01 Barn og hund

Carmen og jeg snek oss opp i dag tidlig, på en tidlig morgentur og litt frokost til Carmen, mens gjesten fortsatt sov.

På formiddagen tok vi en felles skogtur i det fantastiske vinterværet; minus 15 og SOL. Vi gikk i skogen langs skiløypa. Det var så hardt underlag, så vi ødela ikke løypene.

Selv om jeg hadde tenkt at Carmen skulle gå kobla pga hosten, klarte jeg ikke motstå fristelsen til å slippe henne. Og gjett om hun var lykkelig der hun byksa av gårde i snøen. Når jeg skal være ærlig, syntes jeg ikke det var noe forskjell på hosten, heller - om hun gikk løs eller i bånd. Det som utløser det er mer om hun blir stressa - eksempelvis møter på en annen hund - som hun gjorde et par ganger. Jeg fikk jo kalt henne inn, så vi unngikk hilsesituasjoner. Særlig når jeg sa at hun hadde kennelhoste - da er folk kjappe til å ta dyra sine i bånd.

Ellers fikk 9åringen holde i kobbelet langs gangveien. Og det gikk for det meste bra. Dvs, vi hadde en episode med nabolagets Amstaff som kom byksende gjennom snøen, med eieren etter. Den pleide visstnok aldri å gå bort til andre hunder, Mulig Carmen viste noe usikkerhet den andre ”fanga opp”. Vel, etter litt tumulter fikk eieren tak i hunden sin igjen.

Vi hadde også en episode med en katt på vei tilbake. Jeg oppdaga katten først, strakk meg etter kobbelet, men en brøkdel av et sekund for sent. Carmen så katten, barnet mista taket i kobbelet. Så bar det i vei, katten først, Carmen hakk i hel, og vi tobente til slutt. Vi fant Carmen igjen rundt svingen, katten hadde tydeligvis funnet et sted å gjemme seg. En kattejakt-erfaring, altså. Ikke bra, men det er jo sånt som skjer…..

Ellers fikk Carmen full aktivisering inne, med både avlevering og søksøvelser. Morsomt å se på hvor fint det gikk når den unge handleren la ut gjenstander, både tusjepenner og penal etter å ha kommandert Carmen sitt og bli. Så fikk Carmen lete, og hun kom gledestrålende tilbake med det rosa pusepenalet, satte seg pent foran oss og avleverte på kommando. Hvem har sagt at det MÅ være dummyer som hentes?!

De to unge på drøye 20 kg hver seg trivdes altså utmerket i hverandres selskap. Ikke mye tegn til Carmens redsel for barn der, nei. Kjempebra trening for Carmen, Og utrolig koselig for tante med besøk!

Fo Carmen fortsatte dagen å være interessant, siden jeg fikk middagsbesøk på kvelden. Carmen tar imot all oppmerksomhet hun kan få! Men, samtidig bar hun preg av å ha hatt en meget aktiv helg, og var ganske sliten. Hun måtte faktisk vekkes til kveldsmaten, og det skjer jo ikke ofte….!