31.01. Jaktcup Post 1

Dommer Saria

Vet ikke hva jeg var mest spent på i dag - konkurrere selv eller dømme de andre klassene.

Postbeskrivelsen for post 1 i Blåbærklassen: ”Fører får to dummyer av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger ned en dummy. Hund og fører går så fot mot et nytt anvist punkt der de legger ned den andre dummyen. Hund og fører går så fot tilbake til den første dummyen. Fører plukker opp dummyen, ber hunden å sitte, forlater hunden og går for å plukke opp den andre dummyen før han/hun returnerer til hunden. Hund og fører går fot tilbake til dommer og overleverer dummyene.”

Carmen og jeg var siste startende ekvipasje i Blåbærklassen. Hun klarte fint å gå fot, og sitt og bli mens jeg henta dummy. MEN, det som viste seg å bli vanskelig for henne var å sitte avslappa og se på at jeg håndhilste på dommerne. Da kom hun som et prosjektil og hoppa rett opp i lufta i ørehøyde på den ene dommeren. Hm… Vi har jo ikke trent på det med dommere sammen med oss når Carmen og jeg har trent på denne posten. For øvrig velta hun en kjegle med nesa også. Det har vi jo heller ikke trent på, nemlig, at det står kjegler ute på en plass der vi trener.

Det ble 11 poeng (av 20 mulige) på oss, så det ble mye trekk på entusiasmen hennes. Jeg er veldig fornøyd med innsatsen hennes, jeg. Det er bare jeg som ikke hadde klart å legge opp trening med mer møtesituasjon med folk som leverer meg en dummy eller skal hilse på meg.

Så fikk jeg altså være dommer for åpenklasse og for eliteklasse. Interessant og lærerikt, det. Dette årets jaktcup har vi jo endra litt fra i fjor. Blant annet med mye mer trøkk i eliteklassen. I dag fikk de 5 ekvipasjene gå walk up, og stå lenge og vente uten at det skjedde noe. Tatt i betraktning at det var ca minus 12 i dag, var jo det en tålmodighetsprøve.

Vel, for nærmere beskrivelse, gå inn på jaktcup -siden http://www.retrieverjakt.com/jakt-cupen_2010/jakt-cupen_2010.html

Kjempeflott dag - takk til alle som møtte opp, og til Kari og Ann-Kristin for flotte bilder.

30.01 HURRA!

Det beste brevet jeg noen gang har fått lå i postkassa idag. Dagens bilde sier vel det meste om hvordan det føltes å lese brevet!!

I dag var det Carmens og min tur til å få besøk. Carmen hadde aldri sett gjesten før, men det var ikke noe problem. Hun hilste så fint, så. Er veldig søt rett og slett!

Siden gjesten kom på dagtid var nok Carmen ekstra rolig under besøket. Hun bare sov og sov. Og nok en gang fikk jeg kommentar på at hun er en veldig rolig valp/unghund.

29.01 Sosiale Carmen

I kveld dro Carmen og jeg på middagsbesøk i Oslo. Jesper, cockerhannen vi var på besøk hos, syntes det var flott med damebesøk. De firbente var svært så interessert i hverandre og ville gjerne leke. Carmen viste ikke noe av den engstelsen hun gjorde ovenfor Bernertispa som var på besøk for noen dager siden. Denne gangen var det full klaff fra første stund.

De fikk hilse litt på hverandre, men så forlangte jeg at hun skulle ligge pent ved bena mine.

Akkurat det synes jeg hun har blitt suverent flink til. Selv om jeg synes vi trente for lite på det da hun var yngre. Hun er bare SÅ rolig og fin. Ikke noe problem altså å ta henne med til et helt nytt sted, hilse på en hund hun aldri hadde sett før. Også klarer hun å slappe helt av og ligge rolig ved bena mine det meste av kvelden. Ingen protester eller bråk, eller piping. For en flott av-knapp på den hunden!

28.01 Brøytet plass

Med snø alle steder er poenget nå om dagen å finne en opplyst brøytet plass. Så det går an å trene fot. Jaktcupen er jo like rundt hjørnet, og skulle sikkert trent enda veldig mye mer…

Men, vi har i hvert fall prøvd oss på øvelsen noen ganger, så vil det vise seg på søndag hvordan det går.

27.01 Flinke Carmen

I dag ble det ikke lang tur, men sosial trening/passivitetstrening på Carmen. Vi tok en tur på senteret. Trente litt ute - prøvde oss på søndagens jaktcup-øvelse. Så var vi litt inne sammen med noen andre ekvipasjer.

Carmen imponerte meg. På tross av høyt støynivå og litt stress og uro hos de andre ekvipasjene, så beholdt hun roen. Til dels la hun seg på siden og slappa av, eller hun satt rolig og avslappa ved bena mine. Og takla fint en bjeffende Collie, en hoppene Riesen og en urolig Boxer.

Så fikk vi trent litt avlevering og fot innendørs. Prøver å få til at hun kommer og setter seg foran meg og avleverer, for så å sette seg fot.

26.01 Besøk av en Berner

Carmen fikk besøk av en helt fremmed tispe i dag. Men, først gikk vi gårsdagens runde, så fikk hundene bli litt kjent før de skulle inn i heimen. Carmen hilste entusiastisk på den tobente gjesten og ønska å herje vilt med den firbente. Men, de fikk begge gå i bånd, så det ble med tanken (Carmens tanke).

Tilbake i heimen ble det middag til de tobente og griseører til hundene. I begynnelsen syntes Carmen det var litt nifst med den store hunden som hadde kommet på besøk. Og hun syntes hun måtte knurre litt til gjesten. Men, etter hvert ønska Carmen å leke og det gjorde også Bernertispa, så husreglene ble innskjerpa for å redde møbler og inventar. Det gikk fort veldig greit og de fikk ligge pent på hvert sitt sted.

Veldig hyggelig med besøk, både for Carmen og for meg.

25.01. Lang tur

Endelig kom vi i gang, etter en lang pause, med å gå ordentlig tur igjen. ”Jernbanerunden” tok nesten 2 timer i dag, i motsetning til de vanlige 5 kvarterene. Selvsagt pga tung framkommelighet i snøen. Så, det ble jo litt trim av det.

Carmen hadde på seg selen sin, fortsatt med tanke på å skåne halsen. Har ikke hørt henne hoste siden lørdag, og ei heller på turen i dag.

24.01 Hjemreise og halltrening

Mamma Guinness og Carmen

Carmen i Mossehallen

Carmen sov til 08.15 i dag, og det er ny rekord. ”Litt” sliten etter enormt mange inntrykk de siste par dagene. Etter en rolig frokost og farvel, kjørte jeg av gårde de 45 milene hjem. Det var knepp tyst bak i buret til Carmen, hun sov godt.

Vel hjemme snudde jeg omtrent i døra etter å ha båret inn bagasjen, og dro av gårde på trening i Mossehallen. Tenkte at det kunne være greit Carmen opplevde noe annet enn bilburet.

Hun var ganske så rolig og avslappa - ikke så rart.

Fotograf Kari var på plass med nytt kamera - så det er hun som har tatt bilde av Carmen.

22.-24.01 Kulltreff 3

Tid for det tredje kulltreffet. Jeg dro av gårde i 10-tida fra Ås for å kjøre de 45 milene. Denne gangen skulle jeg bo hos oppdretterne Anita og Jørn.

Carmens møte med flokken
Veldig spennende å se hvordan Carmen ville møte flokken deres på 7 svarte labradoren, en Dachs og en katt. Carmen nærmest smøg seg inn døra og gjorde seg veldig liten og ufarlig hos flokken, var med andre ord veldig høflig.

Det viste seg at i tillegg til husets egne 8 hunder hadde de en gul labrador hann, Gross, på ett år på ”forbedringsanstalt” noen uker.

Carmen og Gross fant hverandre umiddelbart. Siden de fleste av tispene i husholdningen hadde gitt Gross en ganske brysk velkomst, ble han jo helt overlykkelig over Carmen som var svært imøtekommende.

Ellers gikk det ganske så rundt for meg i begynnelsen av oppholdet hvem som var hvem av de svarte hundene - og hvem var min egen hund, egentlig…

Kulltreffet
På lørdagen var det altså treff og denne gangen kom samtlige 9 søsken med eiere. I tillegg kom også pappa Nicke med eieren sin. Vi begynte med en fotograferingsstund med mor, far og de 9 ungene. Kult!

Så gikk turen ut i den fine skogen hvor vi delte oss inn i tre grupper. Én gruppe trente fot, én apportering og én kontakt.

Jeg har jo ikke brukt så mye godbit til trening av fot, men tenker at jeg kanskje skal begynne å gjøre det litt, for å få til at hun er enda mer motivert for å være tett inntil. Ellers var tipset fra instruktøren å trene små forflytninger innendørs. Det blir jo i grunn det samme som typisk lydighetsfot, - det med å institusjonalisere hvor fot ”er”. Ogås nevnte jo instruktøren det med å bli nøye på hvilken fot vi starta med. Starte med venstre fot betyr gå fot. Starte med høyre fot betyr bli sittende. Der må jeg skjerpe meg og starte å tenke struktur.

Apporteringen var jo det mest spennende. Anita hadde lagt opp til et par ganske lange linjetag i skogen. Det gikk kjempefint å gå fot med henne og legge ut og gå tilbake. Og hun huska bemerkelsesverdig godt hvor den var på første linjetaget. MEN, hun knalla så det sang. Og hun knalla også på det neste linjetaget. Jeg må trene en del med armsignal og ”bra” uten å sende henne. Tror jeg skal være forsiktig med for sterk korrigering på at hun knaller, med hennes myke gemytt.

På andre linjetaget måtte hun tisse på vei tilbake, og da var minnet om apporten borte. Så da hun ble sendt hun løp hun til tisseflekken. Vi starta på nytt og da gikk det bedre. Dessuten brukte jeg kobbelet løst rundt halsen hennes og vi unngikk knalling.

Hjemkomsten er jo en egen historie - hun har så stor fart og har lett for å løpe forbi. Ikke det at hun ikke vil komme til meg, hun snur jo med én gang, setter seg pent og avleverer rolig. Jeg prøvde å gjøre som Anita sa, og rygge og kalle på henne. MEN, jeg hadde helt feil kroppsholdning - luta meg forover. Må tenke på å stå opprett.

På kontakttreningen fikk jeg litt veiledning på det med å holde venstre hånd opp som et bli sittende signal - unngå at hun spretter opp når hun har fått godbiten. Vi trente også innkalling på kort avstand. Og der kan jeg prøve å roe henne ned på vei inn, bruke håndsignal - få ned tempoet. Dessuten tenke å få henne inn på fot etter at hun har kommet. Jeg tenker jo framover på innkomst etter apportering. Først sitte pent foran meg (og avlevere) - så komme på fot.

Etter treningen gikk vi inn og spiste deilig suppe og prata hund. Det er jo SÅ mange koselige valpekjøpere. Og instruktørene er også kjempehyggelige (de samme kommer til å ha oss på kurset som går februar-juni).

Faktisk fikk jeg også invitasjon til å kunne bo hos Anne-Marie på det første treffet i mars. Det satte jeg veldig pris på - tusen takk, Anne-Marie!

Carmen sammenlignet med de andre hundene hos Thorsvi
Selv om jeg ikke helt kjente igjen Carmen midt i flokken i begynnelsen, så gjorde jeg det faktisk etter hvert. Ikke så mye på utseende som på atferd. Hun er en liten elektrisk dame, veldig annerledes i gemyttet enn søster Mackan. Carmen er veldig energisk. Antagelig mer lik faren enn moren sin. Guinness er jo fredeligheten selv.

På lørdag kveld var for øvrig Carmen dyktig sliten. For første gang i sitt liv snorksov hun i fanget mitt, helt uten å være elektrisk. Hun sov så tungt at da jeg til slutt (etter å ha fått krampe i låra) la henne ned på gulvet, så bare sov hun videre.

Fikk også testa ut å ha henne oppi kjøkkenbenken sammen med meg. Og da satt hun veldig avbalansert ved siden av meg uten å være elektrisk. Jeg har en tanke om at hun er såpass myk og førervar at det blir litt ”mye” for henne å være så nær sjefen som hun jo blir i fanget. Dermed har jeg en litt annen tilnærming enn det som kanskje er vanlig. Jeg har en intensjon om å lære henne å gå i sofaen. Siden jeg ikke har noen sofa, må jeg kjøpe det først. Så skal hun kunne være i sofaen sammen med meg - på en ”sivilisert” måte, er planen.

Turer i skogen
I løpet av oppholdet fikk jeg noen turer i skogen sammen med Anita og 4 av hundene hennes. Carmen var jo i himmelen - kunne løpe løs og herje sammen med de andre. For øvrig gikk vi jo noen meter innover med hundene pent ved bena våre først, før de fikk løpe. Interessant. Da gikk Carmen og jeg sist. Og det er klart, fristelsen var enorm for henne - til å stikke fram til de andre. Men, hun holdt seg pent ved bena mine da jeg forlangte det. Artig, siden en slik situasjon var helt ny for henne. Likevel klarte hun det, og det sier noe om hvor stor respekt hun faktisk har for meg. BRA!

21.01 Juleflesk

Da Carmen var på klinikken på mandag veide jeg henne - 23 kg. Det var da voldsomt, tenkte jeg og kjente ordentlig på holdet hennes. Huff og huff - hun har jo blitt litt lubben! Jeg har vært for sløv med å fore etter holdet de siste ukene. Og siden hun har fått så lite aktivisering grunnet kennelhosten, har hun altså lagt på seg 1-2 kg for mye. Så nå blir det litt mindre porsjoner mat. Og dessuten skal hun selvsagt få mer fysisk aktivisering, nå som hun er så godt som frisk i halsen.

20.01 Antrozoologisenteret

Enda en treningsdebut - denne gangen på det nærværende hundesenteret. Jeg hadde misforstått tida litt og kom for tidlig - det foregikk et valpekurs. Men, jeg fikk lov å sitte inne i hallen og bare se på. Og det er jo helt flott for Carmen med observatør-trening.

Til slutt fikk hun prøve seg gjennom et agility-hinder; pølsa. Det gikk fint!

19.01 Mindre hoste

Jeg tror tablettene hjelper! I tillegg har jeg funnet fram Bettys gamle sele og tenker å bruke den mest mulig og unngå halsbåndet mest mulig de nærmeste dagene. Selen har jeg stilt inn slik at den er veldig romslig rundt halsen, men stram rundt den bakre delen av brystkassa. På den måten får hun ikke noe trykk på halsen om hun skulle finne på å dra i båndet (noe hun nesten aldri gjør selvsagt?!J)

På ettermiddagen gikk vi tur med selen, Hun hadde det litt travelt i begynnelsen, men så senket den store roen seg. Og hun gikk bemerkelsesverdig vakkert ved siden av meg. Uten å snuse. Uten å dra. Bare skred framover, omtrent som hun skulle gått løs. YES! Det er dette jeg vil ha.

På kvelden dro vi på trening i Follo Brukshundklubb i Ski. Helt suveren trening for Carmen. Møtesituasjoner. Kontakttrening. Fot. Innkalling.

Vi hadde blant annet en øvelse da vi stod i ring og én og én ekvipasje skulle gå i sikk-sakk mellom de andre ekvipasjene. Carmen var kjempeflink til å gå jaktfot, tett forbi de andre hundene, - hun fulgte meg kjempeflott. Litt morsomt da instruktøren kommenterte at hun jo fulgte meg fint, men hun så jo nesten ikke på meg. Jeg kunne da forklare at det var nettopp det som var meningen. Og at det var av samme årsak (jaktfokus) at jeg trente kontakt med hunden sittende foran meg.

Innkallingen var som vanlig superkjapp, og med litt ”voldsom” hjemkomst. Ja, Carmen har fortsatt kengurugener…

Disse treningene kommer jeg til å fortsette å dra på. Det er akkurat det Carmen trenger. Lydighet, lydighet og mer lydighet, og miljøtrening. Flott! Også så deilig at det bare er få km unna!

18.01 Fortsatt hoste

I dag tok jeg Carmen med til dyreklinkikken. Jeg har hørt om så mange hunder i miljøet som har fått både lungebetennelse og bronkitt etter kennelhosten; - virker som det har vært uvanlig mange som har fått ettersykdommer etter denne epidemien. Greit å få utelukka det, tenkte jeg.

Heldigvis kunne ikke kollegaen min høre noen tegn til dypere luftveisinfeksjon, - Carmen har ”bare” en irritasjon i halsen etter kennelhosten. Ikke mye annet å gjøre enn å vente på at det skal gå over og prøve å unngå å provosere fram hosten. Tilstrebe at hun hoster minst mulig.

Så nå starter vi på hostemedisin med kodein; - varseltrekant på - som betyr at Carmen ikke kan kjøre bil ;-)! Dessuten kan hun bli litt sløv (med andre ord litt mer ”vanlig”, kanskje?)

På kvelden fikk Carmen og jeg middagsgjest. Veldig trivelig besøk med god mat og god rødvin! Som vanlig oppførte Carmen seg helt eksemplarisk når det er folk på besøk, rolig og grei.

17.01.Halltrening

Tid for Carmen å komme tilbake på en felles arena for hundetrening. Vi dro til Mossehallen på kvelden. Først så det ut som Carmen ikke hadde truffet artsfrender på månedsvis - hun var helt propell.

Men, da vi kom oss inn i hallen og fikk satt i gang roa hun seg fort ned. Ikke så rart hun var oppspilt i begynnelsen; - hun har jo vært veldig isolert fra andre hunder i ukevis.

Helt topp med sånn halltrening. Masse hunder av alle mulige raser. Jeg fikk trent litt avlevering, i tillegg til fot og sitt og bli.

Som jeg har sett før med Carmen, la hun seg etter hvert ned, helt på siden, og slappa total av. Godt å se på!

16.01 Apportering

Én gang må en jo starte på alvoret. Så, i dag tok jeg med meg ryggsekken med dummys og Carmen og gav meg ut i skogen. Det er ingen oppmåkte plasser i nærheten her. Så enten må jeg snike meg til litt plass innimellom skiløypene eller så må jeg kjøre bil til et egnet sted. Dermed ble det alternativ 1.

Hun har jo blitt riktig så flink og konsentrert innendørs. Men, ute var det mer forstyrrelser. Både snø, lukter, folk som kom forbi på ski, lyder osv. Så, jeg fikk litt mindre av oppmerksomheten hennes enn ellers.

Gjennomførte øvelsen slik oppdretter Anita har anbefalt - og begynte med sitt og bli med dummy i munnen, og innkalling mens jeg bevega meg baklengs. Akkurat det siste var mye lettere å få til ute enn inne, med mer plass rundt og et underlag som var enklere å gå på enn laminatgulv.

Fremmadsending var verre, det er noe med farten hun får ved å løpe ut som trigger litt ”galskap”, så det får nok vente litt.

Ellers var dummyene godt ”preparert” ved å ha vært oppbevart utendørs, så de var kalde. Dermed festa ikke snøen seg så lett i dem. Så skifta jeg dummy ofte, slik at det ikke ble våte og ekle.

Møtte forresten på kollegaen min med labradoren sin - de var ute på skitur. Virka som de to hundene kjente hverandre igjen, for det var ingen antydning til ufin oppførsel. De fikk sitte med et par meters mellomrom, mens vi tobente prata litt.

15.01. Skogtur

Jeg går litt tidligere fra jobb om dagen. Har en del timer å avspasere, og bruker dem til å gi Carmen litt kortere tid hjemme alene.

Nå merkes det faktisk at dagene har begynt å bli litt lengre. Så ved å gå litt tidlig fra jobb, fikk jeg meg en og en halv time i skogen med Carmen. Vi veksla mellom t hun gikk løs men ”her”, at hun gikk fot og at hun fikk løpe rundt som hun ville. Det var først helt på slutten av den lange turen at hun kom med et par kremt.

Ellers er det jo spennene å gi seg ut i skogen, for strengt tatt er området fullt av skiløyper - og skiløpere - noen med hunder…

Jeg holder meg midt i veien, så jeg ikke tråkker i løypene. Og prøver å ha alle radarer oppe, så jeg rekker å hanke inn Carmen hvis vi møter noen. Hun kan noen ganger oppføre seg litt dumt ovenfor andre hunder - og jeg antar det skyldes at hun egentlig er redd. Så det kan bli litt lyd og litt ståpels. I hvert fall hvis de viser stor interesse for henne.

Nå har jeg jo holdt henne unna alle vi har møtt i flere uker, pga kennelhosten, så jeg har hatt et ekstra moment å ta hensyn til ved slike potensielle hundemøter. Ønsker ikke at hun skal være overstrømmende sosial ovenfor de vi møter, men det hadde vært fint om hun ikke var utrygg på dem heller.

Vel, hun er jo en ungdom, og har fortsatt mye utvikling hun skal gjennom.

Legger ut de siste bildene av Emma og Carmen.

14.01 Dritthoste

Ja, frøkna hosta litt igjen i dag - i går hørte jeg jo ikke noe. Har funnet ut at de siste restene trigges hvis hun drar i båndet. Hos Kari gikk hun nok for det meste løs.

Som tenkt, så gjort. I dag ble dagen da jeg prøvde å komme i gang med å ha Carmen løs i boligområdet her. Det er jo interessant, og spenningen er proporsjonal med hva/hvem vi kan komme til å møte ute på tur. For sikkerhets skyld fant jeg fram ”sikkerhetslina” hennes (på et par meter) og lot den henge på slep.

Tanken er altså å kunne gå av gårde, og at hun skal følge meg (uten akkurat å gå fot) av gårde på turen, med blikket rettet fremover, og uten å ha nesa i bakken. Hm…Den største utfordringen var nok å unngå at hun ble sittende fast i en tisseflekk underveis. Som sagt har hun blitt veldig opptatt av lukter i det siste. Og det er nok noe med snøen også, som gjør at urinlukta av andre hunder ”oppbevares” bedre.

Og enda flere bilder av Carmen og Emma.

13.01 9 måneder og unghund

Dermed var det gjort - den lille svarte er ikke valp lenger, men unghund.

Jeg henta henne etter feriekolonibesøket i dag. Snodig å observere henne i hagen. Hun pleier jo å springe rundt noe voldsomt, grave i snøhauger, hoppe og sprette. Nå tusla hun rundt i behagelig tempo. Tydelig at hun hadde fått mye fysisk aktivisering, lekt med de andre hundene og ikke hadde behov for å rase rundt.

Ååå - jeg har lyst på en hund til!

Unghund, ja - det høres fryktelig og skremmende seriøst ut… Og om litt over en uke er det valpetreff. Om litt over 2 uker er det jaktcup. Også er det vinter og treningstørke, lite felles som skjer.

Jeg synes Carmen er litt ”fjern” om dagen. Lurer på om løpetida nærmer seg. Observerte at hun red på Emma da jeg henta henne. Og ute på tur synes jeg hun er ekstremt opptatt av lukter etter andre hunder - mye mer enn hun har pleid å være. Litt mindre ”hjemme” liksom.

Tar med et par av Kari sine bilder i dag også.

11.-13.01 Feriekoloni - igjen

Carmens tur til å besøke Emma. Siden jeg hadde et par ekstremt lange arbeidsdager tirsdag og onsdag, var det bedre for Carmen på Visterwood hos Kari, Ida og Emma.

Carmen er erklært ute av karantene, siden det nå bare er reminisenser igjen av hosten, men jeg tenkte det var best hun tok det litt med ro likevel. Men, det viste seg hun var så symptomfri, så Kari hadde tatt henne med på skitur sammen med sine egne to. Og det hadde gått helt fint.

Dagens bilder tatt av Kari, selvsagt.

10.01 Barn og hund

Carmen og jeg snek oss opp i dag tidlig, på en tidlig morgentur og litt frokost til Carmen, mens gjesten fortsatt sov.

På formiddagen tok vi en felles skogtur i det fantastiske vinterværet; minus 15 og SOL. Vi gikk i skogen langs skiløypa. Det var så hardt underlag, så vi ødela ikke løypene.

Selv om jeg hadde tenkt at Carmen skulle gå kobla pga hosten, klarte jeg ikke motstå fristelsen til å slippe henne. Og gjett om hun var lykkelig der hun byksa av gårde i snøen. Når jeg skal være ærlig, syntes jeg ikke det var noe forskjell på hosten, heller - om hun gikk løs eller i bånd. Det som utløser det er mer om hun blir stressa - eksempelvis møter på en annen hund - som hun gjorde et par ganger. Jeg fikk jo kalt henne inn, så vi unngikk hilsesituasjoner. Særlig når jeg sa at hun hadde kennelhoste - da er folk kjappe til å ta dyra sine i bånd.

Ellers fikk 9åringen holde i kobbelet langs gangveien. Og det gikk for det meste bra. Dvs, vi hadde en episode med nabolagets Amstaff som kom byksende gjennom snøen, med eieren etter. Den pleide visstnok aldri å gå bort til andre hunder, Mulig Carmen viste noe usikkerhet den andre ”fanga opp”. Vel, etter litt tumulter fikk eieren tak i hunden sin igjen.

Vi hadde også en episode med en katt på vei tilbake. Jeg oppdaga katten først, strakk meg etter kobbelet, men en brøkdel av et sekund for sent. Carmen så katten, barnet mista taket i kobbelet. Så bar det i vei, katten først, Carmen hakk i hel, og vi tobente til slutt. Vi fant Carmen igjen rundt svingen, katten hadde tydeligvis funnet et sted å gjemme seg. En kattejakt-erfaring, altså. Ikke bra, men det er jo sånt som skjer…..

Ellers fikk Carmen full aktivisering inne, med både avlevering og søksøvelser. Morsomt å se på hvor fint det gikk når den unge handleren la ut gjenstander, både tusjepenner og penal etter å ha kommandert Carmen sitt og bli. Så fikk Carmen lete, og hun kom gledestrålende tilbake med det rosa pusepenalet, satte seg pent foran oss og avleverte på kommando. Hvem har sagt at det MÅ være dummyer som hentes?!

De to unge på drøye 20 kg hver seg trivdes altså utmerket i hverandres selskap. Ikke mye tegn til Carmens redsel for barn der, nei. Kjempebra trening for Carmen, Og utrolig koselig for tante med besøk!

Fo Carmen fortsatte dagen å være interessant, siden jeg fikk middagsbesøk på kvelden. Carmen tar imot all oppmerksomhet hun kan få! Men, samtidig bar hun preg av å ha hatt en meget aktiv helg, og var ganske sliten. Hun måtte faktisk vekkes til kveldsmaten, og det skjer jo ikke ofte….!

09.01 Overnattingsbesøk

I dag fikk Carmen en stor dose miljøtrening på barn, siden niesa mi på 9 år kom på besøk. Etter Oslo-tur med restaurant- og teaterbesøk på ettermiddagen, var vi tilbake på Ås og tok en tur med Carmen. Carmen stussa nok litt over at det var en helt fremmed person, til og med et barn som holdt i kobbelet. Og jeg skal ikke påstå at hun overhodet ikke trakk i båndet. Men, hun gikk veldig pent i bånd, forholdene tatt i betraktning.

Og om mulig enda større var overraskelsen over at hun helt var med på leken som gikk ut på å springe bortover og herje litt i snøen. Hun fulgte fint med på 9åringes krumspring, - i bånd. Jeg var imponert over både barn og hund.

Hjemme igjen måtte jo Carmen takle å ha et barn i hus, ikke stjele godterier fra henne, ikke hoppe opp osv. Det gikk veldig greit. Og Carmen var jo overholdet ikke redd, bare nysgjerrig og interessert.

08.01 Avlevering

Det har vært litt ”treningstørke” de siste ukene, - var liksom ikke så ålett å få til det inne med en gjestehund i huset.

Ble gledelig overaska over Carmen da vi tok noen treningsøkter i dag. Hun var roligere og mer presis enn da vi trente sist, har altså utvikla seg uten trening. Fortsatt er ”agendaen” trene avlevering innendørs. Øvelser hvor hun sitter stille går nå greit. Men det er mer utfordrende hvis hun skal gå noen meter for å hente. Tempo virker oppgirende på henne.

Hun kommer glad med apporten, men kan ha lett for å hoppe opp når tempoet økes. Så - det er bare å fortsette med øvelsen og få inn roen.

07.01 Bekledning

Ja, det er ingen spøk å gjøre seg i stand til tur om dagen. Carmen får dekken på seg; - jeg prøver jo å unngå at hun fryser, hun som har luftveisinfeksjon. Dvs Carmen fryser nok litt på føttene. Men, skotøy har hun altså ikke, så det gjelder bare å holde seg i bevegelse.

Den tobente tyr til ull fra topp til tå, Finlandshette og ”parkdress” ytterst. Og da er det faktisk mulig å unngå å fryse på tross av minus 15 grader og vind.

06.01 Farvel til Emma

Etter 2,5 uke hos oss ble altså Emma henta i dag. Veldig rart - ble rent tomt her. Emma holdt for øvrig en liten konsert når hun endelig fikk se Kari igjen.

Ettermiddagstur med ”bare” Carmen, altså. Det var jo litt enklere å gå med bare én hund. Syntes nok Carmen gikk roligere når hun ikke hadde ”konkurranse”. Samtidig hadde hun litt lavere haleføring enn hun hadde med Emma, så hun kjente vel mer på mørkredselen uten ”storesøster”.

05.01 Kennelhosten varer

I dag hosta Carmen mer igjen, etter å ha blitt ganske mye bedre de forrige dagene. Denne kennelhosten er virkelig frustrerende. Uvanlig langvarig. Emma er visst i ferd med å bli bra, så hun ble ikke så hardt angrepet som det Carmen ble.

Jeg har nå kjøpt hostedempende tabletter til Carmen, og gir henne det et par-tre ganger om dagen.

04.01 Hverdag

Så var det slutt på helligdager og korte arbeidsdager, og tilbake til hverdagen igjen. Jeg fulgte med Carmen på webkamera og dro hjem en stund etter lunsj. Det virker som hun slår seg fint til ro. I dag var det ikke noe lyd når jeg dro, hun aksepterte sin skjebne.

Vet ikke i hvilken grad hun oppfatta det beroligende at Emma var på naborommet.

03.01 Inngjerdet?

Vel, hovmod står for fall heter det, men jeg var i hvert fall forberedt. Jeg gjorde et forsøk i dag, og en kan trygt si at det ble mislykket. Forsøket var å slippe begge hundene løse på tomta. Jeg forberedte meg ved å ikle meg ”full mundur”, inkludert fløyte og to stk retrieverkobbel, låse og ta med nøkkel. Alt dette altså i tilfelle de stakk over gjerdet.

Men, Kari hadde jo fortalt meg om hvor redd Emma var for kompostgrinder, og at hun sikkert ikke ville våge å nærme seg gjerdet.

Vel, dere skjønner vel hvor dette bærer. Poenget er jo at etter 2 uker hos meg har Emma blitt ganske så vant til kompostgrinder. Og dessuten - 68 cm gjerde er jo ingenting for den hoppedyktige frøkna. Og på toppen av det hele lukta det kattemøkk på andre siden av gjerdet. Jeg stod måpende å så på at dyret med et elegant sprang forsvant over gjerdet. Jeg kobla Carmen og spant etter henne.

Takk og lov for kattemøkka, for den gjorde jo at frøkna var travelt opptatt med å spise… Og jeg fikk tak i henne og fikk kobla henne. Heldigvis kom det ingen, verken folk eller andre dyr, forbi tomta akkurat da heller. Puh! Jeg gjentar ikke det forsøket, ingen mer frihet for Emma her hos meg, altså…!

02.01. Endelig hage igjen

De to frøknene er stadig oftere å finne i samme biabed nå. Og hvis Carmen får lov, følger hun etter Emma rundt omkring. Er nesten litt bekymra for om det blir stor sorg her når Emma skal tilbake til Kari…

I dag ble prosjekt måking av tomta avslutta, omsider. Tar jo litt tid med så stor tomt! Dermed er gjerdet tilbake til sin opprinnelige høyde (over bakken) og forhåpentligvis ikke så fristende å hoppe over.

Carmen fikk rase litt rundt alene der ute i dag, og begynte nesten ikke å hoste av det. Så da er hun forhåpentligvis på bedringens vei av kennelhosten.

01.01 Nytt år og nye muligheter

2010 kommer til å bli om mulig et enda bedre år enn 2009. Enda friere. Enda fredeligere. Enda rikere. Enda flere begivenheter. Enda flere hundesuksesser. Året for å debutere med Carmen på jaktprøve!

Nyttårsforsetter? Tilbringe mye tid med venner og familie. Og selvsagt lykkes med Carmen.

Etter å ha pakka og rydda hytta var det tid for å snu nesa tilbake til ”sivilisasjonen”. Greit å være tilbake på Ås også.

På ettermiddagsturen møtte vi dama med den unge hannrottweileren (i Flexiline!!). Han oppførte seg som om han hadde lyst til å spise to retrieverdamer til middag. Herlig! Selvsagt svarte mine to på en sånn oppførsel. Men, de oppførte seg ikke så aller verst tatt i betraktning…