I dag var vi en gjeng som var på Nesodden på et kjempefint jorde, med diverse små ”øyer”. Angre kan de som ikke prioriterte å bli med (tenk å foretrekke hundeutstilling eller groupie-virksomhet!).6 hundeførere samt vi to som hadde med valper. De unge og voksne drev med søk og dirrigeringer. Jeg var med litt med Carmen på linja, så gikk jeg en del fot med henne på jordet – et stykke unna de andre.
Jeg fant også et litt skjerma område hvor jeg prøvde inntrening av stoppsignal på avstand for første gang. Fulgte Anitas metode med å blåse i fløyta og belønne med å kaste tennisball når hun tok kontakt. Turte ikke å gjenta det så altfor mange ganger, for det blir jo fort en apportering av gjenstand i bevegelse og den kompetansen skal vi jo ikke terpe på foreløpig.
Nå er jo ikke jeg kjent for å være så veldig god på å kaste, MEN hadde én ”kjempetreff” i dag, da jeg klarte å treffe Carmen med ballen rett på nesa. Med den konsekvens at ballen spratt inn i noe tett gras og hun måtte søke veldig for å finne den. Det var jo slett ikke ment som noen søksøvelse, men konklusjonen er at hun kan søke for å si det sånn…!
Ellers er det bare nok engang å konstatere hvor ”lett” denne hunden er sammenligna med Betty. Du verden hvor jeg setter pris på nettopp det hver eneste dag. Den første tanken i Carmens hode etter å ha fått tak i ballen var å komme rett til meg med den. Det var jo ikke akkurat det første Betty tenkte på….!
Mot slutten av treninga kom dattera til Mette ut på jordet, ridende på hesten sin. En utrolig nervesterk og stødig hest. Den stod helt rolig selv om hele kobbelet med bikkjer kom løpende.
Carmen fikk komme fram til hesten i bånd og lukte på den. Hun syntes den var sånn passe skummel, men også spennende!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar