Carmen har vært på besøk hos Silba i dag - men først gikk vi i skogen. I dag gikk jeg tur med Carmen langs en rute med mange minner - en runde jeg ofte gikk med Betty. Hadde ikke vært der siden Betty levde - altså et halvt år siden. Det er en runde på noen km - og tar ca 1,5 time å gå i passe greit tempo. Mesteparten er sand, grus eller skogsbunn; - det er bare noen få hundre meter med asfalt. Dessuten er jo Carmen snart 7 måneder, så jeg regner med det går bra med en sånn runde.
Det er egne utfordringer ved bare å ha én hund. I hver fall er min hund sånn at hvis jeg slipper henne på tur og selv står helt stille; - ja da står hun som regel helt stille hun også. Det er sjelden hun utnytter anledningen til å "rase rundt". Hvis jeg beveger meg, derimot - ja, da kan hun løpe av gårde.
Det betyr at det eventuelle behovet hun måtte ha for å få løpe fritt får hun ikke utløp for med mindre jeg slipper henne og selv beveger meg framover. Men, da er altså "prisen" at hun også kan bevege seg foran meg - og det liker jeg jo egentlig ikke. Jeg prøver å løse det ved å lese henne. Altså, hvis hun er for lang fram kombinert med en "jaktatferd" kaller jeg henne inn. Så lenge hun er bak meg, lar jeg henne være lenger unna før jeg reagerer.
Vel, jeg bytta på underveis i turen; - helt løs og gjør omtrent som du vil, hold deg rundt bena mine selv om du er løs, gå fot løs, i kobbel og gå pent, i kobbel og gå fot. Puh! Mye å holde styr på med alle disse "gangartene".
Det gikk for øvrig helt flott å kalle inn de gangene vi møtte noen. Etter hvert ble det så mørkt at vi knapt så hva vi møtte.
Godt aktivisert ble Carmen avlevert hos en kollega med labradortispen Silba på 10 år. Jeg skulle altså et ærend på kvelden og trengte "hundevakt". Silba skulle visstnok være litt mindre glad i andre hunder, men, Carmen sjarmerte henne nok trill rundt. Jeg fikk rapport om at det gikk kjempefint og kunne også konstatere da jeg kom for å hente henne at det rådet fred og fordragelighet. Carmen hadde vært flink til å ta signaler, fikk jeg beskjed om, og respekterte den eldre tispas språk. Samtidig fantes hun ikke redd Silba, det jeg kunne observere. Det var virkelig gøy å se på dem.
Barna hadde også Carmen fått hilse på, og det hadde gått fint. Flott - så mye miljøtrening på én kveld, samtidig som jeg fikk gjort ærendet mitt. Tusen takk, Eva!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar