30.11 IWT møte

Carmen og jeg gikk en lang tur i dag før kveldens telefonmøte jeg skulle være med i - i hovedkomiteen for IWT 2010. Carmen var trøtt og fornøyd etter å ha vært ute lenge og sovna fint i biabedden sin mens jeg prata i telefonen.

29.11 Jaktcup siste post

Vinner i Åpen; Kari og i Blåbær; Monica

Betty på jaktcupen

Tenk at vi har holdt på med cupen et år! Og i dag var det altså siste post - fritt søk. Vi var et par stk som ikke skulle delta med hund, som la opp oppgaven, med å ta tiden og legge ut igjen de dummy som hunden henta. Feltet var det samme for alle tre klasser, men med forskjellig varighet på søket, og med litt forskjellig startposisjon.

Etter konkurransen var det godt å komme inn i hytta og få seg varm pizza. Så ble det utdeling av diverse premier. Ikke uventa vant Monica blåbærklassen, Kari åpen klasse og Fredrik eliteklassen.

Alle fikk deltagerdiplom, også jeg. Var jo tross alt med på noen poster med Betty. Kari hadde laget noen fantastiske diplomer - med bilder av hver enkelt hund/ekvipasje. Jeg ble sittende og gruble litt når jeg fikk det fine bildet av Betty.

28.11 Hagegjerde

Tilværelsen i tredje etasje i blokk er et fjernt minne. Både Carmen og jeg er kjempefornøyd med å eie bolig med egen hage.

Dette var dagen da hagen skulle gjerdes inn. Med bidrag fra Biltema (kompostgrinder) og Plantasjen (tynne ”staur”) ble resultatet kjempefint! Så, nå kan Carmen slippes ut på terrassen og rett ut i ”innhegningen” uten at hun får tatt seg en tur til naboene. Ikke det at hun har prøvd på det så lenge det ikke har vært inngjerda heller, men greit å sikre seg.

Samtidig med at gjerdet skulle opp måtte en del og hekker og busker ned, eller dvs en del grener. Og dessverre fant jeg ut at jeg jammen har 4 ”stikkebusker” på tomta - altså sånne med 3-4 cm lange pigger. Buskene står på grensa til en av naboene. Har lyst til å spørre om det er greit jeg vanner med litt ugrasdrepemiddel…..!

27.11 Jernbanerunden

Vi prøvde oss på lysløypa igjen i kveld. Runden tar ca 1,5 time og det er så godt som uten asfalt. Veksla på at hun gikk løs, pent og fot. Vi traff på den lyse Whippeten vi har truffet noen ganger før. Den var veldig interessert i Carmen, og det var gjensidig. De kunne nok ha lekt med hverandre, men Carmen ble unektelig tung og stor ift. Den, så jeg turte ikke slippe henne.

Etter runden vår tok jeg en tur innom Ås dyreklinikk. Carmen var nemlig blitt litt sårbent og funnet ut at hun ville slikke på et sår på poten sin. Så, jeg fant ut at jeg måtte kjøpe krage til henne for sikker hets skyld.

Det viste seg å bli en fin miljøtrening. Jeg begynte med å veie henne - og Carmen veier nå 21 kg. Så brukte Carmen litt tid på å bli trygg på veterinæren der. Noen ganger er det de som virkelig prøver å ”hilse riktig” hun reagerer mest på. Nettopp tidligere på dagen hadde jeg med Carmen en kort tur opp på kontoret og hun fikk hilse på noen av kollegaene mine. Da var hun kjempeflink og ikke redd i det hele tatt. Men, altså denne veterinæren - da var hun litt skeptisk.

Det gikk i midler tid fort over og etter hvert hilste hun kjempefint. Og jammen slappa hun såpass av etter hvert at hun bare la seg rett ut på siden og SOVNA! Veterinæren kommenterte hvordan hun hadde på og av knapp. Jeg mener, hun var jo ikke akkurat sedat i utgangspunktet.

Fantastiske Carmen!

26.11 Rett på trening

Greit med flyplass på Rygge. Lande etter Bergenstur og rett på trening hvor Kari hadde med Carmen.

Carmen var glad for å se meg, men ikke noe overveldende. Hun har selvsagt hatt det som i himmelrik hos Kari og hundene.

Trente fot, fot og mer fot, På asfalt og på gress. Får jo benytte anledningen til å bruke gresset så lenge snøen lar vente på seg.

23-26.11 "Barnevakt"

Jeg er heldig som kan plassere Carmen hos en god hundekompis når jeg må reise fra henne. Samtidig tror jeg både Carmen og jeg har veldig godt av litt atskillelse.

Siden jeg skulle til Bergen med jobben et par dager, fikk Carmen plage livet av Emma og Ida så lenge. Tusen takk, Kari!

Carmen var visstnok grei, men litt plageånd med hundene hennes.

23.11 Observatør hos mørketrenerne

Siden jeg skulle levere Carmen til barnevakten i dag ble jeg med og så på de trente rundering i mørket. Dvs. først prøvde jeg å ha Carmen ute så vi kunne se på i fellesskap. Men, det måtte jeg gi opp. Carmen ble litt sjokkert da en løs Bordercollie ”ikledd” lysende halsbånd kom løpende bort til oss og lurte på om vi var figurant.

22.11 regn, Regn, REGN

Ja, de hadde jo meldt det, så det var ingen overraskelse. Du verden, som det bøtta ned i dag. Vi var 4 standhaftige ekvipasjer som møtte opp på Stikkaåsen og trossa regnværet. Carmen og jeg var selvsagt bare ”ringside”, som vanlig. Gikk litt fot med henne, og ellers satt vi og så på. Carmen var ikledd regndressen sin, men så likevel ganske bedrøvelig ut i regnet. Hun syntes det var veldig fint å komme tilbake til bilburet sitt.

Etter en tur innom Peppes var treningskompisene klare for runde nummer 2; - i Mossehallen. Dette var jo andre gangen Carmen var med dit. Hun imponerte meg veldig. Vi trente litt på fot i hallen, og det gikk vel sånn passe bra. Så stilte vi oss opp i ring, vi retrieverfolka. Sparka en tennisball til hverandre, og hundene skulle sitte eller ligge rolig ved siden av oss.

Det så ut som dette ikke kosta Carmen noe som helst. Tidvis la hun seg til og med ned på siden og slappa av.

Ellers prøvde vi noe interessant - vi bytta plass. Jeg bytta med Håkan og stilte meg ved siden av Sudden med armene i sida. Stakkars Sudden - han så ganske så slukøra ut, og var ikke i nærheten av å tenke på å ta ballen. Det var tydelig at jeg (og Kari som stod på den andre siden) virka veldig dominerende. Vi snakka ikke til ham i det hele tatt, så ikke på ham heller, bare utstrålte at han pent fikk bli liggende.

Carmen klarte seg ganske bra med Håkan ved siden av, men synts nok også det var litt skummelt med en annen person enn sjefen…

21.11 sol, Sol, SOL!

Utrolig, men sant. I dag var det faktisk sol, og opptil flere varmegrader.

En burde selvsagt vært ute med hunden HELE DAGEN når det endelig var bra vær, - men det er jo gjerne andre ting som skal gjøres også. Så, Carmen fikk begynne dagen med å være ”alene hjemme” mens jeg holdt på med å fylle opp vedboden/stable ved. Det er altså ikke noe problem å gå fra henne inne - hun finner aldri på noe galt. Deilig!

På ettermiddagen tok vi oss et par timers tur i skogen like ved. Prøvde å få tatt litt bilder også - det blir jo unektelig veldig dårlig med det når det bare regner…

20.11 Besøk igjen

Ja, det er visst folk på besøk stadig vekk for tiden. Veldig bra for Carmen også, det - så kan hun få litt trening på andre enn meg i heimen.

Carmen syntes kveldens gjest var helt topp, og ble temmelig elektrisk i startfasen. Ble ikke særlig mindre elektrisk av at hun fikk såpass mye respons som hun fikk!

Men, etter hvert skjedde det som har skjedd før - hun virka sliten og fornøyd - og la seg til å sove på gulvet ved bena våre.

19.11 Ingen asfalttrening

Jeg var klar for trening, men det var visst ingen andre i drittværet. For noen pyser av noen treningskompiser! Hvor ble det av ”ut på tur - aldri sur”, og ”det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”?!?

Men, Carmen og jeg lar oss ikke stoppe av litt regn! Vi tok først en kort runde i sentrum. Så gikk vi i den lysløypa hvor det faktisk ER lys. Tidligere har jeg bare vært i halvparten av den løypa. Men, i kveld ville jeg sjekke ut resten av den.

Ett stikkord: GJØRME. Deler av løypa var et eneste langt gjørmehøl! Dumt av meg ikke å ha på støvler, men bare støvletter.

For øvrig møtte vi en svart labrador sånn ca halvveis i runden vår. Den var 17 måneder gammel, tykk og ganske ute av kontroll. Jeg trente Carmen på sitt og bli mens jeg snakka med den andre eieren. Kunne konstatere at hunden min oppførte seg langt bedre enn hennes eldre rasefrende.

Akkurat det med å sitte stille når andre ekvipasjer er i nærheten er Carmen bare kjempeflink til!

Ellers innvia vi nytt kobbel i dag - et svært kort og tykt retrieverbånd i supperosa - presang fra Kari. Tusen takk, Kari - kjempefint. Utmerket å bruke på ”gå-pent-i bånd” turene mine.

18.11 Besøk

Carmen og jeg har vår lille runde vi går på morgenturen. Og faktisk like i nærheten er det en liten opplyst grusbane hvor det går an å trene litt jaktlydighet. I dag fant jeg ut at vi skulle gjøre dette litt mer strukturert enn vi har gjort.

Så, jeg satte ikke bare i gang med å trene fot. Begynte med å trene ro slik vi lærte på valpekurset. Så fortsatte jeg med kontakttrening slik jeg har lært av Anita. Og først deretter gikk jeg fot med henne. Mener at resultatet ble bedre, at hun var mer rolig og konsentrert.

På kvelden fikk vi besøk av jaktgjengen. Carmen var ganske elektrisk med det samme folk kom, løp rundt og skulle vise fram tyggebenet sitt. Men, ganske fort slo hun seg til ro ved bena våre under spisestuebordet.

17.11 Ås sentrum - igjen

Ja, hva skal man finne på om dagen. Det er mørkt før arbeidsdagen er over. Også er det jo mye regn også, så det er riktig så ”fristende” å gå ut med hunden…

Jeg hadde noen ærend å gjøre i dag også, så jeg gjentok suksessen fra i går og tok med Carmen rundt i Ås. Så gjorde jeg et forsøk på å finne lysløype MED lys. Var innom et par uten lys. Lysene er tydeligvis bare i bruk når det er skiføre!! Som om det ikke går an å være på tur uten planker under bena!

Dermed droppa vi den mørke skogen og dro til området rundt UMB, hvor Carmen fikk løpe litt løs. Hun tok faktisk litt av på plenen foran UMB, så jeg måtte ta fatt i henne, sette henne og bare roe ned før vi fortsatte å gå.

16.11 Ås sentrum

Carmen fikk trene på forskjellige miljøer i dag. Vi var ute et par timers tid og innom posthuset og flere butikker. Masse å trene på - gå pent, gjennom dører, opp trapper, passere kunder, sitt og bli mens jeg så på hva jeg skulle kjøpe.

Spesielt da vi var innom Jernia var jeg imponert over Carmen. Hun satt så stille og pent og venta ved kassa mens jeg betalte og pakka. Dette selv om andre kunder stod helt inntil henne.

15.11. Fellestrening

I dag var vi en gjeng som var på Nesodden på et kjempefint jorde, med diverse små ”øyer”. Angre kan de som ikke prioriterte å bli med (tenk å foretrekke hundeutstilling eller groupie-virksomhet!).

6 hundeførere samt vi to som hadde med valper. De unge og voksne drev med søk og dirrigeringer. Jeg var med litt med Carmen på linja, så gikk jeg en del fot med henne på jordet – et stykke unna de andre.

Jeg fant også et litt skjerma område hvor jeg prøvde inntrening av stoppsignal på avstand for første gang. Fulgte Anitas metode med å blåse i fløyta og belønne med å kaste tennisball når hun tok kontakt. Turte ikke å gjenta det så altfor mange ganger, for det blir jo fort en apportering av gjenstand i bevegelse og den kompetansen skal vi jo ikke terpe på foreløpig.

Nå er jo ikke jeg kjent for å være så veldig god på å kaste, MEN hadde én ”kjempetreff” i dag, da jeg klarte å treffe Carmen med ballen rett på nesa. Med den konsekvens at ballen spratt inn i noe tett gras og hun måtte søke veldig for å finne den. Det var jo slett ikke ment som noen søksøvelse, men konklusjonen er at hun kan søke for å si det sånn…!

Ellers er det bare nok engang å konstatere hvor ”lett” denne hunden er sammenligna med Betty. Du verden hvor jeg setter pris på nettopp det hver eneste dag. Den første tanken i Carmens hode etter å ha fått tak i ballen var å komme rett til meg med den. Det var jo ikke akkurat det første Betty tenkte på….!

Mot slutten av treninga kom dattera til Mette ut på jordet, ridende på hesten sin. En utrolig nervesterk og stødig hest. Den stod helt rolig selv om hele kobbelet med bikkjer kom løpende.

Carmen fikk komme fram til hesten i bånd og lukte på den. Hun syntes den var sånn passe skummel, men også spennende!

14.11. SNØ!

Våkna til en hvit verden i dag. Men, ganske fort ble verden veldig våt, og nå på kvelden har det vel regna bort alt sammen. Helt i orden for meg, jeg vil gjerne ha mange uker til uten snø, og med muligheter for å gå tur uten at skogen blir til skiløyper.

13.11 Tidelibom

Ja, det måtte jo bare snø på fredag den trettende! - FOR en ulykke med dette ekle hvite greiene som dekker verden…!

På den annen side er det en merkedag i dag siden Carmen fyller 7 måneder!. Det er jo bare helt utrolig hvordan tiden flyr!

Var med på et arrangement med jobben på ettermiddagen i dag i Oslo. Dermed fikk Carmen nok en bytur. Vi gikk tur en times tid rundt i de trafikkerte gatene i forkant av arrangementet. Carmen er flink byhund - helt uredd biler og bråk.

Faktisk har den største utfordringen i det siste vært når vi møter andre hunder. I motsetning til tidligere, vil hun nå bort til dem. Og siden hun er ganske pysete mange ganger, med andre hunder, er jeg litt tilbakeholdende med å skulle være så altfor streng med henne. Har ikke helt strategien klar på hvordan jeg skal ta tak i dette, må tenke litt på det.

12.11 Asfalttrening for alvor

Ja, da er vi definitivt i gang med ”sesongen”. Og Carmen er også med i det gode selskap med Jervenhiet. Men - vil hun ligge innsnøra? NEI! Sukk! Jeg strevde litt og prøvde å ta meg sammen for ikke å bli irritert på henne for at hun ikke kunne skjønne at hun bare måtte krølle seg sammen og la hodet stikke ut.

Vel, kapitulerte til slutt, og bare lot henne ligge oppå hele greia. Det var jo opptil flere plussgrader, så hun frøs ikke.

Vi trente fot på gressplenen i dag, faktisk. Forrige sesong vi holdt på starta vi vel først etter nyttår, og det var jo sånne mengder med snø i januar i år, at vi verken så gresset eller den lille dammen som er der.

Jeg gikk litt fram og tilbake mellom gress og asfalt. Konstaterte at det var vanskeligere å gå fot på gresset for Carmen - interessante lukter i gresset. Dermed trente jeg en del på asfalt - vi er jo helt i starten på det med å få til fot, så gress er litt for vanskelig foreløpig.

11.11 IWT møte

Siden jeg er med i hovedstyret for IWT 2010 blir det litt møtevirksomhet. I dag møttes vi i komiteen på Kalnes for befaring og møte med de ansvarlige der.

Under befaringen tok jeg ”sjansen” på å slippe Carmen løs. Hun løp altså løs sammen med oss fore tobente som gikk rundt på området. Og hun var litt sky ift. De ukjente folka, så det var ikke så lett for dem å få hilst ordentlig på henne. Også ble hun litt ”elektrisk” av settingen og måtte hoppe litt på meg. Men, ellers klarte hun seg fint, kom som en strek hvis jeg ropte på henne, og holdt seg sammen med ”flokken” hele veien.

Neste “post” på programmet var skogtur med en hundekompis. Du verden så mørk Kalnes-skogen er uten lys… MEN, det gikk jo så fint med de fargeglade lysene fra Biltema på hundenes halsbånd. Der fikk jeg et godt tips - så jeg måtte jo sporenstreks til Biltema etter turen og kjøpe til Carmen også.

Til slutt en liten tur oppom klubben på onsdagstrening. Carmen fikk trent ro mens jeg stod og prata med en hundekompis.

10.11 Middagsgjest

Carmen fikk være med i bilen til Oslo i dag - jeg skulle på møte med jobben på Adamstua. Der ligger jo Vetrinærhøyskolen - noe som betyr interessante luftepauser for Carmen. Hun fikk hilse på et par hester bak et gjerde - og turte nesten å snuse på mulen til hesten.

På kvelden fikk vi besøk - hyggelig både for Carmen og meg. Selv om hun jo ikke hadde fått så mye aktivisering i løpet av dagen, var hun veldig rolig under besøket. Litt sky til å begynne med, men så var gjesten fullt akseptert. Og ganske snart, altså, flata Carmen helt ut på gulvet og bare sov.

09.11 Toget

Vi gikk “runden vår” igjen i dag - lang tur som blant annet går langs jernbanen. Jeg har jo nevnt det før - men blir gang på gang imponert over hvor så til de grader lite Carmen bryr seg om toget som dundrer forbi. På ca 4 meters hold, i 200 km i timen, med lys og lyd - og ingen reaksjon fra den lille svarte. Ja - det er selvsagt gjerde mellom turveien og toget!!

Vekslet på i dag også - at hun fikk løpe løs, at hun skulle holde seg nært og at hun skulle gå fot. Det var noen få joggere ute, men stort sett hadde vi runden vår for oss selv.

08.11 Jervehiet

På dagens jakttrening fikk Carmen prøvd Jervehiet sitt ordentlig. Hun likte nok best å ligge oppå og ikke inni, i hvert fall ikke med gjensnørt åpning. Men, etter hvert som hun roa seg krølla hun seg sammen og så ut til å ligge riktig så godt.
Vi var mange på trening i dag, hadde besøk fra avdeling Oslo, og hadde også med en helt ny ekvipasje. Veldig hyggelig med rekruttering til treningsmiljøet. De fra Oslo satt på med Carmen og meg fra Ås. Utrolig deilig at det bare er å sette en fremmed hund i bilen og både Carmen og Sofi var helt uanfekta av det.

De fleste var opptatt med dagens oppgave - søk. Man Carmen og en annen valp litt eldre enn henne trente på ro. Jeg lot Carmen være løs, men forlangte at hun holdt seg på/i jervenhiet sitt. Måtte selvsagt gå tilbake og korrigere henne innimellom, og måtte også akseptere at hun gnagde på kvist og pinner. Men, stort sett var hun veldig flink, og hadde uansett ingen tanker om å stikke av gårde. Det var bare litt fristende innimellom å bevege seg litt i retning av Connie som lå på sitt jervenhi.

På slutten tok vi en felles økt med små og store og gikk litt på linja. Noen fikk hente, ikke ungdommene, selvsagt.

Hjemme igjen la Carmen seg til å SOVE. Hun lot seg vekke for å spise kvelds litt senere, og forsatte deretter å SOVE videre. Det var tydeligvis en ganske så slitsom dag for henne.

07.11 Lang tur idag også

Vi starta litt tidligere, så det i hvert fall var litt lys i begynnelsen av turen. Denne kvelden møtte vi minst 10 joggere/syklister - veldig fin trening for Carmen å måtte gå fint ved siden av meg når de passerte.

Et sted vi passerte stod en setter i bånd og bjeffa intenst. Dette syntes Carmen var veldig skummelt. Så skummelt at hun hoppa opp mot ansiktet mitt; dessverre akkurat i det jeg lente meg ned. Gjett om det gjorde vondt med den harde skallen hennes som traff mine lepper og tenner! Og jeg ser jo ut som jeg nettopp har vært mishandla, men det har jeg jo ikke.

Også i dag var Carmen veldig lett å kalle inn når vi møtte andre folk.

06.11 "Tante" Silba

Carmen har vært på besøk hos Silba i dag - men først gikk vi i skogen.

I dag gikk jeg tur med Carmen langs en rute med mange minner - en runde jeg ofte gikk med Betty. Hadde ikke vært der siden Betty levde - altså et halvt år siden. Det er en runde på noen km - og tar ca 1,5 time å gå i passe greit tempo. Mesteparten er sand, grus eller skogsbunn; - det er bare noen få hundre meter med asfalt. Dessuten er jo Carmen snart 7 måneder, så jeg regner med det går bra med en sånn runde.

Det er egne utfordringer ved bare å ha én hund. I hver fall er min hund sånn at hvis jeg slipper henne på tur og selv står helt stille; - ja da står hun som regel helt stille hun også. Det er sjelden hun utnytter anledningen til å "rase rundt". Hvis jeg beveger meg, derimot - ja, da kan hun løpe av gårde.

Det betyr at det eventuelle behovet hun måtte ha for å få løpe fritt får hun ikke utløp for med mindre jeg slipper henne og selv beveger meg framover. Men, da er altså "prisen" at hun også kan bevege seg foran meg - og det liker jeg jo egentlig ikke. Jeg prøver å løse det ved å lese henne. Altså, hvis hun er for lang fram kombinert med en "jaktatferd" kaller jeg henne inn. Så lenge hun er bak meg, lar jeg henne være lenger unna før jeg reagerer.

Vel, jeg bytta på underveis i turen; - helt løs og gjør omtrent som du vil, hold deg rundt bena mine selv om du er løs, gå fot løs, i kobbel og gå pent, i kobbel og gå fot. Puh! Mye å holde styr på med alle disse "gangartene".

Det gikk for øvrig helt flott å kalle inn de gangene vi møtte noen. Etter hvert ble det så mørkt at vi knapt så hva vi møtte.

Godt aktivisert ble Carmen avlevert hos en kollega med labradortispen Silba på 10 år. Jeg skulle altså et ærend på kvelden og trengte "hundevakt". Silba skulle visstnok være litt mindre glad i andre hunder, men, Carmen sjarmerte henne nok trill rundt. Jeg fikk rapport om at det gikk kjempefint og kunne også konstatere da jeg kom for å hente henne at det rådet fred og fordragelighet. Carmen hadde vært flink til å ta signaler, fikk jeg beskjed om, og respekterte den eldre tispas språk. Samtidig fantes hun ikke redd Silba, det jeg kunne observere. Det var virkelig gøy å se på dem.

Barna hadde også Carmen fått hilse på, og det hadde gått fint. Flott - så mye miljøtrening på én kveld, samtidig som jeg fikk gjort ærendet mitt. Tusen takk, Eva!

05.11 Apportering

Ja, - omsider er vi i gang med å følge opp etter valpetreffet hos Anita. Carmen er så ivrig, så ivrig. Det er jo ingenting hun heller vil, enn å holde på dummyen og komme kjapt bort til meg.

Planen er altså å trene bare avlevering framover til det sitter skikkelig. FØR vi skal til med noe som skal hentes ute. Og jeg begynner med å bevege meg bakover og lokke henne til meg. Så mye lokking er jo ikke akkurat nødvendig for hun er jo helt ”oppi” meg umiddelbart når hun får dummyen.

Dermed prøvde jeg å få henne til å sette seg og det gjorde hun faktisk ganske så bra, og satt i hvert fall et lite øyeblikk med dummyen rolig i munnen (uten å kjekse). Dette skal vi nok få til - Carmen er noe helt annet å jobbe med enn den gule prinsessen jeg hadde. Virker som det er fint lite trass i den svarte frøkna.

03-04.11 Hotell - igjen!

Det er tredje gang Carmen bor på hotell på 3 uker - og denne gangen gikk det enda bedre enn tidligere. Vet ikke om hun begynner å bli vant til det, eller om hun rett og slett er inne i en slags modningsfase. Jeg synes liksom hun har blitt mye ”voksnere” de siste ukene.

Det som imponerte meg mest med Carmen denne gangen var at hun var så flink til å hilse på helt fremmede mennesker som tok kontakt med henne. Jeg kom jo i snakk med diverse andre kollegaer som var på kurset i fm at jeg skulle ut med Carmen. Og veldig mange av dem tok kontakt med Carmen, både (truende) ovenfra og (skummelt) ved å bøye seg ned..

Men, hun takla altså alle ”uhøflige” individer veldig bra. Mulig hun begynner å skjønne at folk bare er så rare - det er ikke vondt ment.

Det gikk også helt suverent å sette henne fra seg og selv stå et par meter unna. Hun satt, og til slutt la seg som en liten prinsesse mens folk gikk inn og ut av hotellet, gjennom svingdøra, med trillekofferter på slep, osv. Bli-kommandoen var det altså ikke noe problem med. Folk som så henne ble faktisk veldig imponert - GØY!

02.11 Asfalttrening

Vi starta litt pent opp med trening ”på asfalten” i dag. Været viste seg ikke akkurat fra sin beste side - skikkelig surt og kaldt og litt regn. Brrrr! Det er nesten ingenting som er så kaldt som når det er nesten 0 grader og regner.

Carmen innvia ”sekken” sin i dag - kjøpte brukt Jervensekk av Monica. Jeg misunte henne nesten der hun lå i isolert pose, med bare hodet på utsiden. Så glad som hun er i å ”gå i hi” kan jeg ikke tenke meg annet enn at dette må bli suksess.

Vi fikk jo trent litt også - gikk på linje og kasta nei-apporter. Carmen klarte seg bra, men vi har selvsagt ikke noen grunnfesta rutine på det å gå fot enda, hun har nok ikke helt skjønt hva det innebærer.

Vi måtte gi oss tidlig, siden jeg skulle i telefonmøte i Hovedstyret for IWT 2010 på Kalnes. Kult at Norge arrangerer det neste år. Og enda kulere at de har valgt Østfold og Kalnes som sted for prøva etter årets særdeles vellykkede mesterskapshelg.

01.11 Jaktcup post 9

Carmen og jeg var som vanlig tidlig oppe - lenge før gjestene stod opp. Vi tok en tur på jordene rundt hytta i tussmørket. Og i det fjerne så jeg to rådyr. Carmen så dem heldigvis ikke; - jeg vet ikke helt OM hun ville ha løpt etter. Tror egentlig hun er litt for pysete til det, men det er jo ingen vits i å friste skjebnen.

Vi tok en tur på den nest siste jaktcupen på Stikka - dagens øvelse var nærsøk, og dommer var Kari. Se nærmere beskrivelse på avdelingens jaktside.

Jeg kom jo selvsagt altfor sent til å få med meg noe særlig, men vi fikk oss en liten tur ut i skogen, og øvde fot/gå pent i bånd til og fra stamplass. Fra januar blir det ny jaktcup, og da skal nok Carmen også få prøvd seg….

Ellers prøvde Carmen dekken i dag - som hun har arva fra Betty. Det gikk kjempefint, hun så ikke ut som det forstyrra henne i det hele tatt.