31.10 For tidlig vinter og unghund med nykker

 

Ingen hemmelighet at jeg ikke liker vinter. Og når den dukker opp med masse snø allerede i oktober, kjennes det helt feil.

Clara sørger for å bidra med sitt egen innslag av hodebry om dagen. Det har jo gått SÅ bra med apporteringstreningen i flere uker. Men, plutselig er hun full av spillopper og hovedsakelig opptatt av å rase rundt og leke med dummyen, bære den i «håndveskegrep» og kaste den rundt omkring.

Joda, veldig frustrerende. Samtidig er det litt sånn livet med unghund er. Så, det er ikke annet å gjøre enn å la henne få tid til å bli voksen. Og flytte treningen tilbake til hagen, med enkle avleveringsøvelser, masse skryt for å gjøre riktig, og avbryte feil atferd.

29.10 Klargjøring før vinteren

 

Hver høst er en del av den viktigste forberedelsen til vinteren å ta vare på bambusene mine. Jeg har to bambushekker og et digert «tre». Alt må pakkes inn for å unngå at de brekker i stykker av snøen. Til innpakkingen bruker jeg kompostgrinder og lager et slags «bur» rundt dem.

I år var det meldt masse snø nå i slutten av oktober. Dermed var det bare å kaste seg rundt i en allerede travel helg og få opp alle «burene». 

28.10 Perfect Escape

 

I helgen har jeg vært heldig tante og hatt besøk av nevøen min. Opplevelsesgaven denne gangen var Escape Room i Oslo med spillet Senk Blücher. Vi klarte oss ganske bra på spillet og fortsatte til Egon for middagen.

24.10 Tre forskjellige ritualer

 

Som skrevet tidligere, har jeg altså latt meg overbevise om at det går an å utnytte muligheten med å gi hunden informasjon fra start om hva slags oppgave den skal ut på. Og derfor bruke tre (ikke to!) forskjellige ritualer ved utsending av hunden.

Jeg gjør det på denne måten med Clara:

1 Direkte markering når hunden umiddelbart skal hente en markering og det er veldig tydelig hva retningen er - Jeg står stille med ben og armer og sier «Car».

2 Markering som hunden tidligere har sett- Jeg peker med to fingre og sier «Car».

3 Dirigering, altså en oppgave hunden ikke har sett/hørt – Jeg bruker et klar-ferdig-gå-ritual hvor jeg a) Sier «Din», b) Tar et skritt fram med høyre fot og peker med hele hånda og c) Sier «Gå».

Litt forklaring til ordene. «Car» er jo et veldig merkelig ord. Egentlig en «gammel» kommando jeg brukte som direkte-kommando på Carmen, altså første del av navnet hennes. Ut fra den tanken kunne jeg sagt «Clar» til Clara, men det er litt tyngre å si. Dermed ble det «Car». Jens (og mange andre) bruker navnet til hunden, men det nytter ikke for meg. Jeg sier så ofte navnet til hunden at det er å be om misforståelse og katastrofe.

Selv om jeg hadde dette «kartet» i hodet da jeg begynte å trene Clara, har jeg grubla litt på hvordan få dette inn i valpetreningen. Åpenbart begynner en jo ikke med diverse dirigeringer valpen ikke har sett. Jeg snakka litt med Jens om dette, og løsningen var så enkel at jeg måtte nesten le. En kan rett og slett bare skille på det en har kasta og det en har satt ut. Dessuten tipsa han om at det går an å bruke terrenget og sette dummy over en bakketopp.

Når det gjelder Clara, så tror jeg ikke hun egentlig skjønner noe av disse ritualene, annet enn at hun oppfatter både «Clar» og «Gå» som «versågod». Jeg tror hun hadde løpt i vei om jeg hadde sagt «Ja», «Løp» eller mye annet også. Foreløpig har jeg ikke holdt på med noe ord-sorterings-trening. Altså, jeg har ikke drevet og «lurt» henne med feil ord.

22.10 Treningsjakt

 

Jeg tror denne helgen går inn i historien som den beste Joy har hatt hos meg. I dag var det altså treningsjakt for spaniels og retrievere. Vi begynte med dummy-trening på lørdag, Åtte spaniel-ekvipasjer, seks retriever-ekvipasjer (fem fra Norge) og skyttere hadde en spennende dag. Joy holdt seg lenge ved fot, men ble også så ivrig på et tidspunkt at hun stakk i vei og hentet en rapphøns uten at hun hadde fått lov.

Joy henta til sammen fem rapphøns og en fasan, og har ellers kost seg med å være alenehund i helgen.

21.10 Treningsdag i Sverige

I går gikk dagen til å reise til Sverige. Vi møttes til middag hos våre husverter/instruktører Og jammen ble det karaoke ettermiddagen.

I natt blåste det skikkelig og et digert tre hadde blåst over innfartsveien.

Lørdagens trening var en forberedelse, hvor vi trente på relevante situasjoner for neste dags jakt. Mesteparten av dagen var terrenget og vegetasjonen såpass enkel at Joy fikk henge med. Den siste delen av lørdagens trening var i mer kupert terreng med blant annet en bekk med bratte kanter, så der fikk Joy ikke lov til å gjøre noen oppdager (litt forsiktig med strekk på magen siden det ikke er så lenge siden hun ble operert).

Vi gjorde en del øvelser og noen av dem kjente vi igjen fra vi har vært her tidligere på trening. Blant annet Jens sin berømte «bytte på å sende hunden ut og til siden ute i terrenget, ved å plassere dummyen på stadig nye steder».

Vi snakka også denne gangen om hans tre forskjellige ritual for å sende hunden – noe jeg kjøpte da jeg var på kurs her i våres og gjennomfører i treningen med Clara. Det er jo en stadig diskusjon dette – om en skal skille på markeringer og dirigeringer. Før Clara var jeg veldig overbevist om «Gjøtterudmetoden» - gjør likt på alt. En apport er en apport.

Men, jeg har altså latt meg overbevise om at det går an å utnytte muligheten med å gi hunden informasjon fra start om hva slags oppgave den skal ut på. Skriver mer om dette på et blogginnlegg senere.

Deilig middag og nok en karaoke avslutta dagen.

20.10. Clara på feriekoloni

 

Bilde tatt av Kirsti Ekstrøm

I går ble Clara forlatt på feriekoloni hos Kirsti, siden jeg skulle på langtur i helgen. Som forventet hadde Clara det supert med Flat-flokken i helgen, og fikk vist fram at en jaktlab kan være vel så intens som en Flat. En av de tingene som er fint med Clara er at hun er vennlig mot andre hunder. Selv om hun er «litt mye», vil hun aldri finne på å svare hvis hun får kjeft eller yppe til bråk. Jeg kunne selvsagt ønske at hun var raskere til å ta et hint om å roe litt ned uten at hunden hun kommuniserer med må ta fram utestemmen. Men, det håper jeg kommer etter hvert når hun får blitt mer voksen.

Jeg fikk mange hyggelige oppdateringer i løpet av helgen, og Clara var godt sliten og aktivisert da jeg hentet henne på mandag

19.10 Clara på privattime

 

De siste ukene har Clara og jeg tatt apporteringstreningen ut i skogen/på jordene. Men, det er jo litt greit å få en faglig kvalitetskontroll av hva vi driver med. Dermed tok vi en tur på privattime hos Meneo i dag etter tur med hundene.

Vi begynte inne i treningslokalet og Clara og jeg fikk gå litt fot fram og tilbake. Og etter hvert fikk hun apportere. Litt påminnelse om at jeg må være flinkere til å roe ned etter avlevering. Det første jeg må tenke på når jeg har fått dummyen i hånd er at hun skal sitte i ro foran meg, ikke hoppe og sprette.

Vi gikk ut etter hvert. Clara var ikke så verst til å gå fot løs, men hadde litt interesse av å lukte i bakken. Det klarer jeg å unngå hvis hun går i bånd, uten er det litt mer krevende. Ikke lett å få henne til å beholde en lugn sinnsstemning ved belønning med godbiter.

Hun hadde fantastiske avleveringer, dvs. hun dytter dummyen i hånda med veldig stor fart. Og jeg bør nok gå inn og vente med å ta imot til hun har satt ned farta litt. Være mer i bevegelse, ikke stå helt passiv. Prøve å få lært henne å sette ned tempoet ifm. avlevering.

Så snakka vi litt om stopp. Jeg har jo kun belønnet stoppen med godbiter og ikke kastet belønning til henne. Men, jeg fikk se bevis i dag, på at hun avleverer tennisballer fint når vi har litt byttelek med tennisball nummer 2. Ingen grunn til å være redd trening med tennisballer, altså. Så, det skal jeg starte med – for å få litt mer «schwung» over stoppen.

14.10 Bursdag

 

    

Dagen ble feiret med hyggelig selskap og livretten sushi. Dessuten slo det til med vakkert vær og flokken koste seg på tur og trening. Jeg følte meg såpass sikker på Claras avlevering, at jeg tok sjansen på å multitaske – både ta bilder og ta imot dummy.

Når en trener en ung hund, er det veldig mye en gjør for første gang. I går fikk Clara for første gang prøve seg på apportering over bekk. Dessuten var det første gang hun fikk hente «fugledummy» (altså bortsett fra avleveringstrening i hagen). Selv om den tobente gjorde noe så rart som å sitte på huk i gresset med en diger kameralinse, leverte lille hunden vakkert i hånd. En fin bursdagspresang.

13.10 Valpen har blitt unghund

 

 

 

    

     

   

Lille Clara er 9 måneder i dag – og altså «unghund». Veldig barnslig og ikke kjønnsmoden, så litt valp er hun nok fortsatt.

De siste ukene har vi begynt å trene på ordentlig. Ikke bare matskåler, men faktisk med tøyposer. Men, vi har gjort tingene i riktig rekkefølge. Først brukt masse tid i den inngjerda hagen min, for å få avleveringen perfekt. Og trent masse fot, noe vi skal fortsette med å gjøre mye av hver dag gjennom høsten og vinteren. Tegn og signaler har vi tatt med matskåler og selvsagt trent sitt og bli.

Da er det veldig gøy å ta treningen ut i terrenget og se at det fungerer. Hun takler fint å få presentert to oppgaver og velge den jeg ber om. Hun er kjempeflink til sitt og bli mens jeg går og gjemmer en liten dummy i høyt gress. Dessuten overraskende flink til å bruke nesa heller enn bena, når hun leter.

Jeg er ikke så flink til å kaste langt, men prøver å «kompensere» med å finne litt utfordrende terreng til henne når jeg kaster markeringer. Der må vi nok trene på å øke tiden litt mer før jeg sender henne. Men, det er viktig for meg at hun holder blikket på nedslaget, så jeg vil foreløpig ikke vente så lenge. Med den korte tiden som går, er hun flink til å vente på kommando – ingen knalling, altså.

Nå griper Joy inn her og synes det er småkvalmt, så mye skryt den lille drittungen får. Joy vil bare ha sagt at nå er HUN jammen klar for litt trening også – hun anser seg ferdig med sykemeldingen!

12.10 Sånn ca friskmeldt

 

I dag tok jeg en tur med Joy til kiropraktor. Har synes hun har gått litt stivt i bakparten siden før hun fikk livmorbetennelse. Kiropraktoren kunne bekrefte at hun hadde skikkelige låsninger i ryggen. På kvelden ble det en ny runde med Joy – denne gangen til veterinærklinikken for å ta stingene. Jeg kunne selvsagt gjort dette selv, men syntes det var greit de fikk sett på og kjent litt på henne.

Alt vel, så vidt de kunne kjenne også innvendig Joy var som vanlig overlykkelig over både kos, oppmerksomhet og ikke minst godbitene som vanket.

Så nå kan hun gå løs igjen, og slippe krage og body. Vi tar det litt pent de første par dagene, og så får hun lov å begynne apporteringstrening igjen til helgen.

08.10 Høstfarger

 

Det er litt tidlig, men vi har begynt å jakte på høstfargene, først på jordet og så på NMBU. Ellers fortsetter Clara og jeg vår forsiktige inntreden i apporteringens verden.