onsdag 21. september 2016

21.09 En gullkantet pøbel
















Det er interessant å trene lille Petra. Ikke alltid alt går like bra, men helt klart mye til ettertanke. Sånn jeg ser det har hun noen utfordringer. Men, siden jeg er helt overbevist om at hunder ikke er fulle av f.., men faktisk gjør så godt de kan ut fra sine forutsetninger, prøver jeg å ha en engels tålmodighet med henne.

Hun kan kanskje minne litt om et ADHD-barn, - problemer med å konsentrere seg og lett for å bli frustrert. Kanskje føler hun seg misforstått, og blir litt rådvill av ikke å skjønne hva hun gjør galt, eller noe sånt.

Så, når jeg legger ut områder må hun liksom ha klar beskjed om at hun IKKE skal spurte vekk fra fot og hente dummyene med det samme, men tvert imot gå pent fot vekk fra områdene og så senere få løpe tilbake dit. Jeg har lett for å glemme at hun er avhengig av eksplisitte beskjeder og da går det galt.

Så har jeg funnet ut at det funker å «jukse litt». Alternativet til å la henne gå i bånd vekk fra områdene eller at hun knaller i vei, kan være å la henne gå å bære på en dummy ved siden av meg. Så har hun en konkret arbeidsoppgave og hun glemmer litt at det går an å stikke av fra fot.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar