Jeg starta lørdagen med å konkurrere med Carmen. I løpet av de fem postene ble det ikke all verdens med poeng, men vi klarte oss uten null og kom over 50, så Carmen fikk for første gang en «bestått» på en offisiell WT i eliteklassen. Dessuten brukte jeg diverse situasjoner i løpet av dagen til å trene ro rundt fot, ikke spise gress, ikke strene avgårde i bånd og ikke gjøre forsøk på å hilse på andre hunder eller på folk i nærheten. Bra trening før neste B-prøve, rett og slett.
Post 1 Markering og dirigering, 4 poeng
Så var det posten, da. Vi starta på post 1, hvor vi hadde veldig uflaks,
da et feilkast surra det skikkelig til for oss. Det skulle altså være en markering (forstyrrelse) til høyre. Så skulle hunden sendes rett fram på en dirigering. Så til høyre på markeringen. Kastet landa omtrent der
kasteren stod, altså nesten ved utsendingslinja. Pga av feilkastet fikk jeg beskjed om å snu med. Så plukka de opp dummyen og kasta på nytt, og denne gangen landa den som den skulle – langt til høyre.
Når Carmen altså hadde sett ikke bare ett, men to kast til høyre, som hun
skjønte hun IKKE skulle ta, overvinkla hun mot venstre og jeg måtte styre henne en del (mye mer enn jeg hadde måttet uten feilkastet) før hun fant dirigeringen. Markeringen som hun normalt ville ha henta inn lett ble veldig
surrete fordi hun gav seg til å lete ved første nedslag. Hun fikk bare 4 poeng på posten, og det var sikket greit nok, siden hun fikk vist fram ulydighet på signaler. Men, jeg står ved at vi her hadde uflaks!
Post 2 Markering og dirigering på hver sin side av gjerde, 10 poeng
Her var det spent et plastgjerde på tvers av en gressbakke og det ble først
kasta et velig lavt kast på denne siden av gjerdet (mens skytteren skjøt rett opp i lufta). På forhånd var det lagt ut en dirigering på andre siden av gjerdet, oppi skogkanten. Her var jo Carmens fører (altså undertegnede)
litt sløv! Jeg mener, når en har en hund som elsker å hoppe, og observerer et gjerde og et knapt synlig kast, så burde det være innlysende at den hoppeglade hunden ville forsere gjerdet på første utsending. Jeg skulle
selvsagt ha stoppa henne før hun rakk å hoppe. Vel, fikk jo stoppa henne på andre siden, kalt hjem og søk. Og hun gjentok det elegante hoppet på dirigeringen. Fikk henne til skogen, med der drev hun med et eller annet.
Jeg hørte senere noen hannhundeiere klage på noe lukt og uvant oppførsel på hundene deres. De mistenkte altså en løpetispe i området. Ikke vet jeg, men Carmen hadde en eller annen fert i nesa der som gjorde at det
drøyde før hun kom hjem med dummyen. Litt skylddeling mellom Carmen og meg på poengtrekket der, altså.
Post 3 Lang dirigering etter forstyrrende skudd til siden i buskas, 18
poeng
På denne posten gjaldt det å ha en strategi. Hunden skulle sendes på en
ganske lang dirigering etter at det først hadde gått et forstyrrende skudd omtrent halvveis, inn i et buskas. Jeg safe og fikk Carmen til høyre for fristelsen, helt ut, stopp og søk. Litt sakte fart hjem gjorde at dommeren
trakk to poeng.
Post 4 Dobbeltmarkering . en på vann/i siv og en på land på bakketopp,
18 poeng
Her ble vi plassert nede i et søkk og fikk en dobbeltmarkering, hvor det
var skjult nedslag både for hund og fører på den som gikk i vannet7sivet og skjult nedslag for hunden på den som gikk på bakketoppen. Vi skulle ha inn den på vann først. Jeg tror dommeren trakk et par poeng fordi Carmen
hadde litt skjev retning oppover bakken på den på land, så jeg blåste stopp og vinkla én gang.
Post 5 Markering og Dirigering, 6 poeng
Denne posten ble etter lunsj, og jeg tror det da var ganske slutt på energien
til Carmen. Og da er det tydeligvis lett å ty til alternativer… Det var her en ganske lang markering opp i bakken. Så skulle hunden først sendes på en dirigering over et sivområde og bort til en stenmur. Deretter på
markeringen. Jeg synes Carmen gjorde det ganske greit på dirigeringen. Men, på markeringen hadde hun litt egen agenda opp i skogkanten, så det var nok å trekke for.
Sammenlagt ble det 56 poeng på Carmen. Til sammenligning hadde de som gikk
videre til semifinale på søndag fra 76 poeng og oppover.
Vel, det var bare å sette i gang med runden med Petra. Såpass langt på
dag var det knapt noe venting, så vi kom nesten rett inn på alle postene. Petra klarte faktisk det kunststykke å komme gjennom testen uten 0 og med 51 poeng – dermed fikk også hun bestått en offisiell WT for første
gang i sitt liv.
Post 1 Enkeltmarkering, 15 poeng
Til min store glede satt Petra rolig og avslappa ved fot og hadde ingen knalltendens
på markeringen. Hun lette litt uten av jeg grep inn, og det var vel tiden hun brukte som gjorde at det ble noen poeng trekk.
Post 2 Markering og dirigering, 3 poeng
Her gikk det først en markering i noe buskas og etterpå ble det skutt mot
dirigeringen. Petra lette litt og jeg prøvde å hjelpe litt på markeringen. Så var det dirigeringen, - den syntes Petra var vanskelig. Ikke minst fordi hun måtte forsere et sånt golf-hull nede i en sandgrop. Denne sandgropa
var tydeligvis noe hun syntes trengtes å undersøke litt. En del besvær, og noen signaler hun hørte på og andre ikke, og til slutt kom dummyen hjem. Mye å trekke for her altså.
Post 3 Dirigering rett fram etter en «minidrive» til venstre, 10 poeng
På denne posten hadde jeg bange anelser og ble veldig gledelig overraska
over at Petra holdt seg i skinnet. Vi skulle stå passive mens det foregikk en liten jakt/drive til venstre. Det ble skutt et skudd og kasta en dummy – denne skulle ikke hentes, fikk jeg beskjed om. I tillegg til at dummyen
lå der og frista, så var det massevis av golfballer utover greenen. Mye en gul, elektrisk hund kunne settes ut av, altså. Vel, vi skulle gå fot ca 10 meter bort til en gjerdestolpe og sende på en dirigering rett fram.
Petra var flink til å være passiv, fulgte med sånn passelig på fri ved fot og løp rett fram på kommando. Men, så var hun ikke langt nok ut, hun svingte litt til venstre. Var borte og lukta på et par golfballer. Men,
jeg fikk altså stoppa henne og sendt henne inn i vegetasjonen rett fram, så hun fant dummyen. Strålende fornøyd med 10 poeng på denne vanskelige posten.
Post 4, Dobbeltmarkering på linje, 8 poeng
Her surra Petra en del rundt i terrenget og fant vel dummyene litt sånn uavhengig
av hva jeg gjorde. Jeg angra litt på at jeg ikke stoppa henne på den nærmeste, men samtidig var det litt vanskelig, siden hun så ut som hun «sikta» på den ytterste og løp i en bue i retning av den. Nok å trekke for
her, altså.
Post 5, Enkeltmarkering på vann, 15 poeng
Omtrent halvparten av hundene i klassen nulla på denne posten. Flere av dem
hadde høyere sammenlagt poengsum enn Petra, men kom likevel bak henne i rangeringen, siden de altså ikke bestod med en null. Oppgaven var en enkeltmarkering ute i siv/vann. Og lille Petra svømte avgårde med sin vanlige
sakte fart og måtte lete litt der ute og få litt hjelp av meg. Veldig hyggelig at hun fant dummyen!
Dermed var altså konkurransen over også for Petra. Og vi venta spent på
å høre resultatene fra dagens Begynnerklasse og Åpen klasse. Og dagens oppsummering av hvem som skulle gå videre i hhv Unghundmesterskap og Retrievermesterskap – semifinaler i morgen.
Tilbake til hytta og rakk å slappe av litt. Trøtte og fornøyde hunder fikk
ligge igjen på hytta mens de tobente gikk ned på restauranten til festmiddag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar