onsdag 17. desember 2014

14.12 Thorsvi Gyllende Anden












I går gikk dagen med til å kjøre de drøye 40 milene østover til Ärla. Jeg utnytta altså dagslyset til å kjøre i og rakk en liten tur ut på jordet med hundene. Før det var tid for fantastisk hyggelig og god middag hos Jill og Peter, med også Anita og Jörgen og et par andre gjester med.

For - i helgen var det nemlig tid for det årvisse kennelmesterskapet arrangert av Carmens oppdrettere - konkurransen blir avvikla som en Mock-trial. En liksom A-prøve med dummier istedenfor ordentlig jakt.

I fjor kom jo Carmen til finalen, men ble ikke plassert blant de seks beste, Hvordan skulle det gå i år…?

På de fire apportene som var i grunnomgangen var Carmen rett ut og rett hjem på tre av dem (ja, med unntak av en liten æresrunde før levering av den første). På den fjerde måtte jeg styre litt, det var vanskelig for meg å markere dybden på den. Men, Carmen hørte etter, så da kom den hjem også.

Og vi var blant de ni av 18 som gikk videre til finalen. I finalen røk hundene ut etter hvert som de gjorde feil. Carmen gjorde ingen feil og hang med. Hun hadde to virkelige flotte markeringer i vanskelig terreng. Løste det helt selv, lette kjempefint i området og kom hjem med dummy. Flere og flere ble slått ut og til slutt var vi fire igjen på linja, da dommerne lokka bøkene sine og vi gikk til pølsegrilling.

Da resultatene ble lest opp havna Carmen på en fin fjerdeplass. Og du verden så stilig premie vi fikk. Kalender med halvnakne menn, faktisk - thihi!

Tusen takk for en fin dag, folkens. Og gratulerer til Sara og Malva som vant hele greia!

Jeg var glad jeg ikke skulle kjøre helt hjem samme kveld, men hadde invitert meg selv til en overnatting hos Anita og Jörgen.

Artig å observere Carmen og Petra i kommunikasjon med flokken der i heimen, - den består av seks labradorer, en Dachs og to katter. Siden kattene er så hundevant, så oppfører mine hunder seg mot dem omtrent som det skulle være to hunder i flokken. Interessert uten å være overdrevent interessert.

Så, alt gikk helt fredelig for seg. Dvs kanskje med unntak av den unge hannhunden i flokken, - han fikk så ”øra flagra” innimellom¨. - når han ble for ivrig i sin kurtisering av de fremmede damene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar