Minus 9 i dag og gnistrende vakkert vintervær. Siden Petra ser ut til å ha liten interesse for såret, og det gror fint, fant jeg ut at det var tid for å ta en økt med hver av hundene.
Tok først med Petra på tur til jordet. Og for første gang siden operasjonen fikk hun lov til å løpe løs. Håper det går bra! Tydelig at hun nør friheten!
Etterpå fikk hun være hjemme mens jeg tok med Carmen en tur. Hun fikk også løpe løs. Og så fikk hun hente noen dummyer på det fine jordet i nærheten. Spratt over den frosne bekken som en gaselle og spurta av gårde på fremmadsendinger.
Hjemme igjen kunne jeg konstatere at begge hundene så lykkelig og slitne ut. Særlig Petra var ganske så trøtt, selv om det bare var en drøy time vi var ute. Hun har jo ikke vært så godt vant den siste uka.
Jeg var så heldig å ha Petra-vakt i dag, og kunne trygt ta en skogtur med Carmen. Vi var tilbake på gamle trakter i en flott skog i Sarpsborg. Helt fritt for julesnø, og knapt noen andre turgåere å se.
Carmen var kjempefornøyd med å løpe rundt og til og med få hente noen dummyer. Skulle selvsagt gjerne ha trent masse med Carmen nå som det er fridager og til og med bra vær, men tør foreløpig ikke gå fra Petra uten tilsyn, så da blir det som det blir.
Vanligvis ville jeg på julaften tatt en skikkelig tur og/eller trening med hundene for å slite dem ut før kveldens langvarige ro-tilstand, men siden Petra er nyoperert er det jo litt andre ”tilstander” i heimen nå for tiden.
Så, med to helt ikke-aktiviserte hunder ankom jeg familie-feiringen i kveld. Hundene fikk være med inn, - det var jo tross alt diverse minusgrader ute og dessuten måtte Petra holdes under oppsyn. De fikk ligge i inngjerdingen sin og slappe av - noe de virkelig klarte med glans. Ikke en lyd fra noen av dem. - de oppførte seg i det hele tatt helt eksemplarisk!!
Også fikk de jo besøk i bingen sin av tantebarn som mer enn gjerne koste med dem.
Pasienten fikk være med på jobben i dag. Som vanlig syntes hun det var helt storveis og tok gladelig imot all kos hun kunne få av folk som passerte kontoret mitt. Det virker ikke som hun har vondt i såret, hun har ikke kommet med noen flere lyder etter i går kveld.
Hjemme var det tid for pynting av juletre, men først måtte det monteres - trinn for trinn. Og, ja da, jeg VET at det ikke er "korrekt" med plastjuletre. Men, ikke alle har en familie å dra på "juletrehogst" med eller noen til å hjelpe seg å sette et ordentlig grantre rett i foten (denne "operasjonen" er mye enklere med plasttre). Selv et plasttre krever ommøblering når en bor på 70 kvm, men det er ikke så farlig om det kommer inntil møbler og gardiner. Ingen kvaeflekker.
Det ble altså ingen aktivisering av hunder i dag, kun klargjøring av heimen til jul. Akkurat dette med aktivisering er en nøtt framover, så lenge Petra går med sting. At HUN må ta det veldig med ro er det selvsagt ingen tvil om. Jeg ser for meg at hun ikke kan gå løs i det hele tatt. Vet jo av erfaring at om hun ikke har fått løpt løs på en dag eller to, så er det veldig mye ”futt” som skal ut.
Men, verre er det hva jeg skal gjøre med Carmen. Vet ikke riktig enda om det er trygt å gå fra Petra hjemme i bodyen sin. Foreløpig er hun riktignok veldig lite interessert i såret sitt. Det funka til og med bra å ta bodyen i vaskemaskin og tørketrommel (det gikk jo et par-tre timer) og la henne gå helt ”naken”. Hun gjorde ikke noe forsøk på å vaske seg.
Det er ikke så veldig mye forebyggende en kan gjøre for en hund med epilepsi., men jeg har blitt anbefalt å kastrere Petra. Og i dag var dagen kommet.
Jeg kjente at jeg var ordentlig trist da jeg leverte henne inn på klinikken. Det ble liksom så endelig at den kjempefine hunden min aldri kan brukes i avl. Selvsagt ville jeg uansett ikke gjort det, selv om jeg ikke hadde kastrert henne.
Jeg kjente også at jeg var bekymra. Det er jo alltid en risiko ved å dope ned en hund. Det er en viss fare for blødning i etterkant. Men, stort sett går det jo bra, og det gjorde det med Petra også.
Da jeg kom og henta henne sa dyrepleieren at hun jo var så fin. At Petra hadde sjarmert alle på klinikken. Ja, Petra er en drøm å ha med seg på klinikken. Bare blid, nysgjerrig og trygg. Liker alt og alle.
Jeg fikk på Petra fleecedekken utenpå bodyen de hadde tatt på henne og dro rett hjem og fikk fyra opp i ovnen.
Petra var ikke særlig verken slapp eller kvalm (i motsetning til hva det var advart om på skrivet jeg fikk med meg hjem). Men, det virka som hun hadde vondt, for hun kom med noen underlige pipelyder. Hun, som ellers aldri kommer med en eneste lyd.
Jeg hadde fått med to typer smertestillende til henne, en sterk type hun skulle ha første kvelden og neste dag, i tillegg til Rimadyl som hun skal få i 10 dager.
Men, smertestillende til tross, altså, Petra hadde vondt denne første kvelden.
Siden jeg ikke helt visste i hvilken grad hun ville la såret være, og altså om bodyen ville fungere, fant jeg ut at det tryggeste var å sove på en madrass på gulvet med Petra. Så vi rigga oss til på gulvet på hunderommet. Skjønt, sov… det ble veldig oppstykka, for Petra vandra rundt og rundt. Neste natt tar jeg nok sjansen på at hun får ligge på gulvet i den vanlige ”bingen” på soverommet. Og at jeg våkner hvis hun begynner å maltraktere bodyen for å komme til såret.
I dag starta jeg enda tidligere enn i går, tross alt skulle jeg rekke å trene to hunder før kveldens avtale om middag og konsert. Allerede kl 09 var vi i gang - to ekvipasjer med unghunder.
Vi brukte en annen del av terrenget i dag. Ikke fullt så lang fremmadsending som i går. La ut to områder 180 grader fra hverandre. Så gikk vi fot i linja mellom disse to stedene og snudde og sendte til der vi hadde lagt ut.
I neste runde introduserte vi en forstyrrelse - en markering. Denne fikk hundene hente hvis de var flinke på å gå dit vi pekte til fremmadsendingen først.
Faktisk var begge de gule frøknene flinke i dag!
.
Kl 11 ankom tre treningskompiser på AK-nivå. Carmen fikk være med på trening med launcher og gå på linje. Nyttig trening for litt hete hunder. Og Carmen trenger også trening på å gå fot og være tyst.
Hun klarte seg fint i dag, og markerte bra.
Kvelden ble brukt på Egon først og konsert med Sølvguttene i Domkirken i Oslo etterpå. Med de firbente trygt forvart i bilen i parkeringshus.
Ja, det er ikke alltid lett å få logistikken til å gå opp med trening av to hunder, men når en har treningskompiser i nærheten som også har to hunder, så kan en få full klaff.
Så istedenfor å kaste bort livet til julevask av typen tak, kjøkkenskap og gardiner tilbrakte jeg fem herlige timer ute i sola med trening og trim av hundene. Helt riktig prioritering, spør du meg!
Begynte med Petra i dag, så fikk Carmen vente i bilen med saueskinn å ligge på og med dekken.
Vi var tre ekvipasjer med unghunder og dagens tema var lange fremmadsendinger. Gjorde litt som vi gjorde sist. Vitra inn et område, kasta én som de så og la ut en til. Så sendte vi først fra kort avstand og så gikk vi ganske så langt unna.
Petra var supermotivert for oppgaven og hadde ingen som helst problem med avstanden. Så får vi jobbe videre med avleveringen. Nå funker det med overdreven skryt, men det har jo gått litt i perioder hvor bra det har funka med den metoden.
På slutten tok vi også med en markering, slik at den ene hunden skulle hente markeringen og den andre dirigeringen. Vi hadde nok litt videre vinkel enn sist vi trente, og dette klarte hundene greit.
Og helt til slutt en liten økt med vilt. Petra henta and, - ikke perfekt, men ganske så bra. Hadde en veldig fin avlevering første gangen, da hadde jeg gjemt meg bak et grantre og det kom nok litt overraskende på henne at jeg stod der.
Etter treningen var Petra så heldig at hun fikk ligge inne hos en treningskompis og slapp et kaldt opphold i bilen. Og Carmen fikk bli med ut på trening med en makkerhund.
Vi kombinerte lange fremmadsendinger med markeringer og rakk en liten økt før dagslyset begynte å ta slutt. Vi er jo tross alt på årets korteste dag….
Etter trening med begge frøknene var det tid for trim - en fin sykkeltur i løypa vår. Hvem vet, kanskje det blir den siste på en stund. Det er meldt mange kuldegrader framover, så jeg får se om jeg orker å sykle i kulda.
Bilde tatt av på Fellestreninga
Hvert år arrangerer direktøren på jobben en gedigen julelunsj. Med hjelp fra noen fra hver seksjon er det produksjon av massevis av retter og gjerne med noen nye hvert år.
Kom ikke akkurat sulten fra jobben i dag, altså.
På kvelden var det tid for juleavslutning på innetreninga. Pepperkaker og kaffe. Og så ble det litt trening etterpå. Carmen fikk sitte ved sekken mens Petra fikk trene sitt og bli og fot.
