Carmen og jeg kledde oss godt og sikkert for ettermiddagsturen i dag. Jeg tok faktisk på henne Fleecedress, siden det var adskillige kuldegrader og vind. Så var det ull, dun og Islandslue på meg, og diverse reflekser på oss begge to.
Vi la i vei langs den gamle sykkelløypa - målet var den opplyste skogsveien og med i sekken var litt utstyr for å få trent fremmadsending. Jo, jeg må innrømme at det ble litt kaos i innledningsfasen av øvelsen, men det var jo nytt for både Carmen og meg.
Altså - det jeg gjorde var å plassere ut digre ”matskåler” - noen store plastboller fra IKEA - to stk på linje. Så sendte jeg henne mot den første, og så fort hun fikk tak i godbiten blåste jeg stopp/sitt. Dermed var det å videredirigere henne ut til den neste. På slutten bytta jeg ut den ytterste bollen med en dummy. Det gikk fint! Og hun så ikke ut til å bry seg om ”bekledningen” sin med fleecedress, refleksvest og reflekshalsbånd.
Så snudde vi for å gå hjem, men da kom en dame med en 5 år gammel Engelsk setter hann, og lurte på om de kunne få løpe sammen (altså hundene!) på jordet? Og selv om jeg akkurat hadde rukket å tenke på det med minnesbilder, at jeg ikke skulle la Carmen rase rundt på jordet, for jeg ville at hun skulle huske den vellykkede fremmadsendingen - ja, så sa jeg ja, likevel.
Carmen syntes setterhannen var en suveren lekekompis - akkurat passe interessert og ikke noe ufin - en mild type. Og fortsatt syntes hun ikke det gjorde noe å ha klær på - hun sprang rundt like fort som vanlig. Det som i midler tid er flott med Carmen er at hun alltid holder kontroll på meg i sånne settinger. Hun kommer stadig tilbake til meg innimellom leken, tar kontakt og venter på ”fri” for å løpe av gårde igjen. Og det var ikke noe problem å kalle henne hjem heller - innkallingen funka suverent!
Vel, da fikk lillefrøkna i hvert fall litt fysisk trim da, om ikke annet. Og hun erfarte å forholde seg fint til en fremmed hund. Også gikk vi selvsagt fot/pent hele veien hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar