(Flere bilder fra Gamlebyen idag)
I dag stupte vi i det; - Kari, Monica og meg. Vi starta opp med jaktintro trening for unghunder i avdeling Østfold. Påmeldingen har vært helt overveldende. Veldig kjapt hadde vi 17 ekvipasjer påmeldt.
Alt for mange, ideelt sett, men vi hadde liten lyst til å utelukke noen. Dermed er alle de påmeldte velkomne og vi gjør det beste ut av det.
Vi brukte deler av plassen på Stikka og satte oss først i en stor sirkel på stolsekkene våre. Dvs. noen var nok litt uforberedt på å skulle være så mye ute, og i ro, og hadde ikke noe å sitte på, så vi fikk låne bort, vi som hadde ekstra stoler. Litt tid tok det jo, før alle klarte å få plassert seg selv og hunden i ro, og for noen av hundene var nok dette veldig uvant.
Vi starta med en presentasjonsrunde hvor folk fikk gå så langt unna hunden som de turte (altså skulle hunden bli på plassen sin ved stolen/sekken), evt. bare reise seg opp, og presentere seg.
Så prata vi litt både om retrieveren som jakthund og om individuelle forskjeller mellom hundenes jaktlyst/stress/arbeidsvilje.
Tid for en liten praktisk øvelse - bort å hilse på Kari, Monica og meg, med hunden sittende eller stående pent ved siden. Etterpå stilte alle opp på linje og Kari ”gikk seg en tur” med en dummy i bånd. Noen få av hundene klarte å la være å kaste seg etter dummyen, men så godt som ingen klarte det uten at føreren viet hunden veldig mye oppmerksomhet - f. eks. fora med godbiter, tok øyekontakt med hunden osv.
Dermed fikk vi snakka litt om hvor viktig det er i en jaktsituasjon at hunden bare ER fot, uten at vi skal måtte passe på det, siden vi har nok annet vi må konsentrere oss om.
Deretter snakka vi litt om forskjellige treningsmetoder - forskjeller mellom lydighet og jakt. I jakta ønsker vi ikke de skyhøye forventningene som en ønsker i lydigheta. Vi ønsker ikke en hund som tilbyr masse atferd, slik de gjør hvis de er klikker-trent.
Så ble det snakk om fot - som i tillegg til bli - er en kjempeviktig kompetanse hunden må ha. Hvordan få til den rolige og fine jaktfoten. I hvert fall ikke gå av gårde på tur med en hund som har stressa veldig for å få komme ut. Jobbe litt med å få ro ved utgangsdøra, ikke bare kaste seg ut på tur.
Videre snakka vi litt om vaner inne. Når forer vi egentlig hundene våre? Når de tigger som verst? Når de har ”kommandert” oss lenge nok om å finne fram maten? Eller når de er helt avslappa og minst venter det? Slike inne-ritualer har også betydning for den roen vi prøver å tilstrebe i jakta.
I det hele tatt hverdagslydigheten. En god jakthund (retriever) er en ideell hverdagslydig hund. Det er jo nettopp disse egenskapene hos retrieveren som har gjort den så populær!
Vel, vi delte ut utstyret også - to dummier, fløyte og boka ”retrieveren som apportør”.
Været viste seg ikke akkurat fra sin beste side, det både blåste og snødde, og var temmelig surt. Men, folk holdt humøret oppe, og vi satser på at alle kommer neste gang også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar