Vi er helt klart i vintertreningsmodus, Carmen og jeg. Til tross for min store antipati mot vinteren og det faktum at jeg hater både snø, kulde og mørke, så er det likevel absolutt lyspunkter i tilværelsen ved å gjøre noe bra ut av forholdene.
Ta nå denne sykkelen, f. eks. Det er jo bare helt suverent å komme hjem til en mørk, kald og glatt ettermiddag, og likevel kunne sykle noen km med hunden og få trenet henne! I dag fikk vi nemlig testa ut piggdekka for alvor, og de funker suverent! Men, sykkellykta er jeg ikke like imponert over, så her må vi nok spe på med en bedre pannelykt i tillegg.
Om det er noen utfordringer ved å sykle nå? Ja, så absolutt. Det mest åpenbare er selvsagt underlaget - at det er glatt. Men, så langt er piggdekka bra nok til å forhindre at jeg kjenner meg utrygg. Det som er litt verre er egentlig at snøen (det lille som har kommet) skjuler veidekket, og dermed humper og sprekker i asfalten. Og den lille prinsessen er veldig var for rystelser i sykkelen. Da får hun lyst til å gjøre store sprett vekk fra sykkelmonsteret - noe som ikke akkurat øker stabiliteten vår.
Også er det mørkt, da - dårlig sikt, altså. Jeg har taklet dette ved å skrenke inn på runden vår, og holde meg på gangsti/skogsvei der det er veibelysning.
Den siste utfordringen er, som ellers i trafikken, andre trafikanter. F. eks. den gamle gubben som kom ryggende ut i veien på turen i dag. Jeg sykler jo ikke fort, så jeg klarte å stoppe. Men, det er jo unektelig litt mer krevende å stoppe en sykkel på glatte med hund kobla til sykkelen. Ja, det er noe med å bli sett av bilister. Har jo selvsagt refleksvest både på meg selv og hunden, og blinkende lys på sykkelen foran og bak.
Vel, runde nummer to ble på senteret. Carmen og jeg trente litt lydighet både ute og inne. Og selvsagt en dose tredemølle.
Dette var tredje gang Carmen fikk prøvd seg på tredemølle. Og i kveld hadde hun absolutt ingen engstelse for den, - bare positive forventninger. Hun trakk av gårde bortover mot døra til rommet der den er. Vel inne, spratt hun opp på båndet og var klar - for godbiter.
Jeg klarte helt fint å administrere alt selv i kveld, - uten hjelp fra Line. Økte tempoet på båndet og reduserte frekvensen på godbitene. Og Carmen gikk altså pent på båndet og var gald for godbitene. Neste skritt blir jo å øke tempoet mer og mer inntil hun løper, for så å komme i gang med ordentlige treningsøkter. Men, bra å få en gradvis tilvenning, og bruke litt tid på det før vi må. Altså må i betydningen at det ikke nytter å sykle mer om en har aldri så mye piggdekk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar