Etter 1,5 times tur i spennende skogsterreng gikk ferden sørover til retrieverklubben og onsdagstreningene der. Først en time miljøtrening, og da fikk Carmen være med. Det er nok veldig lenge siden hun har fått vært med på sånn trening, og det så ut som hun syntes det var helt ok.
Etterpå var det jaktlydighetstrening, og da var det Joy sin tur. Veldig spennende å ta ut hunden på banen sammen med 10 andre ekvipasjer. Helt ukjent sted, bare ukjente hunder og ukjente folk. En skikkelig test på mentaliteten hennes. Den testen bestod hun med glans. Jeg var veldig imponert. Hun var helt superlugn, knepp tyst, gikk fantastisk vakkert fot og virka fullstendig avslappa og trygg.
Treningen bestod for øvrig av fottrening i alle varianter – på linje, på rekke, raske retningsendringer, passeringer og ventesituasjoner hvor vi bare stod stille. (Ingen apportering, altså.) Og uansett hva vi gjorde, hvor tett på de andre vi var, ja, til og med på tross av litt «kommers» på et par av de andre hundene – Joy tok alt på strak pote uten noe som helst antydning til stress.
Og så er jeg, som jeg har skrevet tidligere, veldig fascinert
over tilpasningsevnen hennes. Det er jo helt utrolig at det går an å ta med en
hund som har bodd hos meg i noen få dager på trening. Og hun følger meg med
største selvfølge og virker fornøyd med det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar