29.01Første ordentlige trening

 

I dag var tiden kommet til å teste en jakttreningsøkt med Joy. Vi var to ekvipasjer som dro sørover og oppsøkte barmark. Makkeren var en hannhund på knappe to år.

Joy var helt lugn og kul med makkerhunden, og samtidig var det tydelig at hun skjønte hva som skulle skje så fort vi kom ut av bilen. Hun formelig lyste opp i glede.

Vi begynte med å lage et litt vanskelig nærsøk og legge ut et dirigeringsområde et stykke unna. Så fikk hundene noen markeringer hver i et tredje område. Joy er vant med skille på kommando på markering og dirigering, i motsetning til sånn jeg pleier å føre hundene mine. Så, for meg er det ganske uvant å sende på markering med bare å bruke navnet på hunden.

Hun gjorde flotte markeringer. Og dirigeringene gikk også kjempefint, inkludert den siste som hadde blitt liggende lenge.

Nærsøket inkludert stopp var en litt større utfordring. Noen stopper gikk bra, men så syntes hun nok at hun kunne fikse selv. Hun ble litt stor i søket, men det er jo ikke så rart etter en høst med mange jakter med ettersøk.

Helt til slutt la vi ut et stort søk. Der kom den erfarne jakthunden til sin rett. Hun fant alt som var – veldig effektivt. Hun hadde vært helt tyst fram til søket, men da kom det en liten lyd eller to mens makkerhunden jobba.

Jeg syntes hun klarte seg riktig bra på treningen i dag – på tross av en for henne ny hundefører. Også var hun rørende glad for å få jobbe. Etter avlevering tok hun flere ganger et sprett rett opp i lufta.

På kvelden dro flokken og jeg på overnattingsbesøk hos en venninne. Spennende hvordan det skulle funke. Det gikk helt strålende. På tross av at denne venninna er redd hunder, så var hun ikke redd for snille og lugne Joy. Begge hundene lå eksemplariske i biabedene sine – mens vi tobente satt og spiste, drakk og snakka til langt på natt.

28.01 Joy blir min

 

Velkommen til 7 år gamle Willowridge Four of Joy.  (Bilde tatt av forrige eier.)

Jeg var tydeligvis veldig snill i 2021, for mitt store juleønske har blitt oppfylt. Forrige helg var jeg altså i Sverige og hentet hjem Joy «på prøve». Alle beskrivelser jeg hadde fått av henne på forhånd viste seg raskt å stemme. Så, det var fort gjort å bli ferdig med prøvetida.

Hun har de siste dagene vært med på mange møter med fremmede. Alle slike møter med nye folk, hunder og steder har hun tatt på strak pote. Dessuten ser det ut som Carmen har godkjent henne – i hvert fall er det første gang siden Petra at Carmen frivillig ligger i samme biabed som samboeren. Ute på tur tusler de to voksne damene sammen.

Jeg synes det er helt fantastisk hvor tilpasningsdyktige disse firbente er, spesielt de som har mye trygghet selvsagt. Tenk at jeg bare kan ta med meg en helt fremmed hund og etter få dager delta på fellestrening, og hunden gjør som jeg sier, går fantastisk fot og er med meg som vi alltid skulle hørt sammen.

Joy har flere søsken som er jaktchampions. Hun har tidligere blitt stilt på jaktprøve og har dessuten mye erfaring som jakthund. Så, tanken er å trene apportering med henne, delta på kurs og via hunden få tilgang til de hyggelige sosiale arenaene jeg setter så stor pris på. Med en snill og trygg hund er det jo enkelt å møte opp på disse arenaene.

27.01 Inne-trening

 

Etter nok en «corona-pause» var inne-treningen i parkeringshuset i gang igjen i kveld. Enda en kveld med helt ukjente hunder, folk og sted for Joy. Og også denne kvelden klarte hun situasjonen med lugn og selvsikkerhet.

Vi gikk fot, også forbi fristelser i form av pelsdummyer og en fasan. Den var interessant, syntes Joy, og gikk litt sakte forbi, men fulgte meg fint. Etter en innledning i kobbel, tok jeg kobbelet av – helt uten problemer.

Sitt og bli på linje med en liten godbit på bakken foran hunden var helt klart ikke lett for en matglad hund, men Joy hørte på meg og satt stille uten å ta godbiten.

Alt som skjedde utenom selve treningssituasjonen var det viktigste for meg. 10-15 andre ekvipasjer med hunder, for det meste i kobbel, spredt i garasjen. Og store muligheter for at noen av de firbente ville komme litt tett på Joy. Det skjedde flere ganger – og helt uten konsekvenser.

Dessuten hilste Joy fornøyd på alle mennesker som tok kontakt med henne. En skikkelig kosehund!

26.01 Jaktlydighet

Etter 1,5 times tur i spennende skogsterreng gikk ferden sørover til retrieverklubben og onsdagstreningene der. Først en time miljøtrening, og da fikk Carmen være med. Det er nok veldig lenge siden hun har fått vært med på sånn trening, og det så ut som hun syntes det var helt ok.

Etterpå var det jaktlydighetstrening, og da var det Joy sin tur. Veldig spennende å ta ut hunden på banen sammen med 10 andre ekvipasjer. Helt ukjent sted, bare ukjente hunder og ukjente folk. En skikkelig test på mentaliteten hennes. Den testen bestod hun med glans. Jeg var veldig imponert. Hun var helt superlugn, knepp tyst, gikk fantastisk vakkert fot og virka fullstendig avslappa og trygg.

Treningen bestod for øvrig av fottrening i alle varianter – på linje, på rekke, raske retningsendringer, passeringer og ventesituasjoner hvor vi bare stod stille. (Ingen apportering, altså.) Og uansett hva vi gjorde, hvor tett på de andre vi var, ja, til og med på tross av litt «kommers» på et par av de andre hundene – Joy tok alt på strak pote uten noe som helst antydning til stress.

Og så er jeg, som jeg har skrevet tidligere, veldig fascinert over tilpasningsevnen hennes. Det er jo helt utrolig at det går an å ta med en hund som har bodd hos meg i noen få dager på trening. Og hun følger meg med største selvfølge og virker fornøyd med det.

25.01 Nye vaner og trening

Det er interessant å se hva som skjer når en ny hund kommer inn i heimen. I dette tilfelle en voksen hund som ikke er vant med mine vaner og husregler.

Jeg har en kjepphest når det gjelder hundenes måltider. Jeg orker nemlig ikke mas i forbindelse med dette. Så her gjelder «calmness leads to reward»-prinsippet. Hvis noen maser blir det ikke servering rett og slett. Alle hundene mine har tidlig lært seg at det lønner seg å legge seg under kjøkkenbenken og slappe helt av før et måltid.

Jeg ser at Joy i løpet av de få dagene hun har vært her har fått bedre og bedre grep om denne «drillen». Hån får jo hjelp av at Carmen alltid slår seg til ro på hundesenga under benken på kjøkkenet, både når hun venter på frokost og når hun venter på kvelds. Så, med litt påminnelse og hjelp blir nå også Joy liggende under benken.

Apropos mat – jeg er vant til matglade labradorer, men jeg tror Joy slår alle rekorder. Hun tenker på mat, også utenom måltidene. Jeg konstaterer at hun på kort tid har oppdaga de to stedene i leiligheten der jeg oppbevarer interessant ting – skapet hvor tørrforet står, og skapet hvor jeg har griseører og tyggeben. Det sistnevnte skapet stod hun og skrapte på da jeg kom ut fra badet i dag. Jeg tror faktisk ikke jeg stoler på at det går bra å gå fra henne i leiligheten med tilgang til de rommene der disse skapene står.

Selv om jeg ikke har noen regler mot å gå i møblene, gjør Joy akkurat som Carmen – går ikke i sofaen med mindre jeg setter meg der.  

Det er veldig fredelig i heimen med de to voksne damene – ingen som maser eller stresser.

----

På ettermiddagen prøvde jeg et kort apporteringspass med Joy. Da hun skjønte hva vi skulle ble hun bokstavelig talt hoppende glad. Og hun fortsatte å gi uttrykk for glede, ved å ta et par kjempesprett etter å ha avlevert dummyer. Det var nesten rørende å se hvor fornøyd hun var over å få jobbe.

Etterpå tok jeg også Carmen ut av bilen og det ble felles tur pluss en økt med søk hvor de fikk hente annenhver gang. Flott å se hvor tålmodig og tyst Joy venta på sin tur. Og at hun går så fint fot. Fremstår som lugn og kul, men med arbeidslyst og motivasjon.

24.01 Hjemmekontor

 

På morgenen i dag måtte jeg ut en halvtime, så da fikk Joy og Carmen passe huset.

Carmen er jo en dreven hjemmekontor-hund, men hvordan ville den nye hunden i flokken takle det? Fikk svar på det i dag – nemlig helt suverent.

Hun gjorde som Carmen – kom bort til meg av og til der jeg satt ved PCen, og ville ha litt oppmerksomhet, men hovedsakelig slappa hun av og sov.

Ellers er det fascinerende å se at for første gang siden jeg hadde Petra, ligger begge hundene i samme biabed. Det er nok Joys fortjeneste mer enn Carmens. Joy legger seg ved siden av Carmen, selv om det ikke er så mye plass igjen i biabeden. Og siden Joy forholder seg rolig uten å romstere eller plage Carmen, så blir Carmen liggende.

På ettermiddagens tur tok vi med oss en av unghundene Joy hadde møtt på søndagen. Synes Joy var veldig tålmodig med ungdommens mange byks og sprett. Hyggelig å være på tur med tre hunder.

23.01 Møte med andre hunder

 

Alltid spennende med første natt med ny hund i hus. Men, denne gangen er det jo en voksen hund det er snakk om, og ikke en valp. Joy sa ja takk til å få sove i senga og fant seg en plass ved bena mine – fred og ro hele natta.

 

Det som var viktig for meg når jeg nå skulle se meg om etter voksen omplasseringshund var å finne en hund som er så trygg og snill at hun enkelt kan omgås andre hunder. Dette fikk jeg virkelig testa ut i dag.

 

Vi begynte dagen med en tur sammen med to venninner/treningskompiser her på Ås. De hadde med seg sine seks tisper – fordelt på rasene Engelsk setter, Golden og Labrador. Joy oppførte seg helt fantastisk. Satte de to unghundene litt på plass, og var ellers som en del av den store flokken. Helt udramatisk. Det eneste jeg måtte passe litt på var dette med bæsjespising der de andre hundene hadde gjort fra seg.

 

Alle åtte hundene løp løs og jeg fikk testa at innkallingen funka bra. Fikk også se at Joy holdt seg i nærheten av meg når en av de andre labradorene plutselig hadde løpt i vei og funnet et rådyr den hadde «los» på.

 

Etter turen dro jeg videre til avtale «i Syden» - altså i barmark mellom Sarpsborg og Halden. Denne gangen var det fire ekvipasjer med kun hannhunder. Joy var superstødig med å si fra bestemt til hannhundene at hun ikke aksepterte hva som helst. Konstaterte ellers at hun kunne gå kjempefint i bånd på tross av løse hunder som løp rundt.

 

Vi overlot de fire ekvipasjene til å drive med jakttrening, mens Joy, Carmen og jeg tok oss en runde i terrenget. Tilbake hos treningskompisene ble det litt lunsjpause før jeg takka for meg og dro på besøk i byen.

 

Bymiljø, blokk med heis og besøk hos min gamle far. Dette tok også Joy på strak pote. Og hun og Carmen sovna fort i hvert sitt hjørne i sofaen.

 

Etter ett døgn kan jeg trygt si at jeg er veldig fornøyd så langt. Joy virker som en veldig enkel og grei hund.

 

22.01 Tilpasningsdyktig hund

 

Etter at Peder måtte flytte før jul, har jeg vært på utkikk etter en voksen omplasseringshund til flokken. Det blir jo litt stille med bare gamle Carmen og meg.

Og for noen uker siden dukka det opp en mulighet for omplassering av en voksen jaktlab tispe som ble beskrevet som trygg og snill – nettopp det jeg trenger.

I dag var det tid for å hente henne hjem for en periode for å se om vi trives sammen, og hun eventuelt kan bli hos meg.

De er veldig fascinerende disse hundene – de er SÅ tilpasningsdyktige. Og særlig en hund som er trygg og sikker klarer fint å bli en del av et helt nytt miljø.

Joy og Carmen falt enkelt til ro i felles bilbur på den 2,5 time lange bilturen hjem. Og etter litt lukting og undersøkelse av leiligheten, og ikke minst kveldsmat (hun er veldig glad i mat») ble Joy gjerne med på slappe-av-kveld i sofaen foran TVen. Veldig hyggelig med en hund på hver side.

FOR en kosehund! Hun kunne visst ligge i sofaen hele kvelden og bli klødd 😊

 

21.01 Ta rotta på isen

 

 I dag kom de bestilte broddene i posten. Jeg kunne konstatere at de virkelig holder mål. Det var faktisk litt artig å oppsøke de verste iskakene og erfare at broddene satt godt fast i underlaget.

 

20.01 Besøk

 

I dag fikk Carmen og jeg besøk av unghunden Elja. Ble litt mer fart på ettermiddagsturen.

17.01 Tilbake til isen

 

En må jo gå tur uansett – is eller ikke is…..