Jeg blir stadig vekk imponert over hva lille Tora får til. Hvor naturlig det virker for henne å gjøre det jeg ønsker av henne. Noe av det mest
imponerende er å observere hvor lett det er for henne å «slippe» en oppgave jeg har lagt ut. Altså å snu ryggen til å følge med meg i motsatt retning. Jeg vet jo at noe av grunnen til at jeg blir så imponert over
nettopp dette er at det var noe som forble helt umulig for Petra. Også vet jeg jo at det er en dum sammenligning, siden Petra var en helt spesiell hund....
Utsendingsritualet begynner å funke fint, altså at hun kan klare å vente på «gå»-signalet en (kort) stund mens jeg peker ut retningen.
Og jammen meg ser det ut som hun blir bedre og bedre både på å markere/holde seg i området når hun søker og å huske etter at det har gått
litt tid.
Også holder vi på med prosjekt trene fot. For det meste uten at jeg knytter det til noe annet, men innimellom også ifm transport-etapper i treningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar