22.03 Hjemmelekse

Jeg grubler stadig på egna område til hjemmeleksa vår. I dag ble det skogen på oversiden av nærjordet . Det første som skjedde var at jeg fikk øye på et par rådyr ute på jordet. Som vanlig når sånt skjer, gjør jeg en innsats for at hundene ikke skal få øye på dem. Prater høylydt (sånn at rådyra hører det og forsvinner med elegante sprang inn i skogen) med hundene og gir dem masse godbiter samtidig med at jeg holder øye med hva som skjer ute på jordet.

Dermed var altså rådyra borte før vi kom oss ut på jordet og hundene fikk slippe løs. De var i grunn ikke noe særlig opptatt av evt fert av rådyra, men VELDIG opptatt av møkka etter dem. Sukk! Synes dette drittfokuset kan være temmelig slitsomt mange ganger…..

Vel, vi forlot jordet og fortsatte opp i skogen. Jeg fant meg et område med kvist og vissent gress for dagens nærsøk-stopp-trening. Jeg sliter med å finne et godt ord for «vær så god» når jeg altså kaster ballen. Observerer at Petras forventning fortsatt er at hun skal søke videre. Hun er i liten grad opptatt av ballen jeg tenker å kaste. Joda, hun plukker den jo opp og kommer til meg. Men, jeg er ganske sikker på at det hun har mest lyst til er å lete etter de vanskelige tennisballene, ikke den som så åpenbart lander like ved.

Dette understreker i grunn det jeg har tenkt «hele tiden» om Petra – at hun egentlig ikke er så interessert i å finne. Hun er interessert i å søke. Sånn sett burde hun fått lov å holde på med noe annet enn apportering – kanskje……

Petra fikk vente oppbundet mens jeg trente signaler med Carmen – forskjell på ut og til siden. Vanskelig nok for en elitehund når ett av områdene var tennisballer. Da var det nemlig dit hun ville…..

Tilbake til Petra, med Carmen bundet. For dagens to-dummy-øvelse skulle jeg teste ut terrengskifte. Brukte skogsveien til den ene dummyen og et par meter inn i buskaset til den andre. Og i dag knalla Petra kun én gang, ellers var hun kjempeflink. Rett og slett sånn at hu ikke en gang vurderte å gjøre feil. Jeg tror det er mye enklere for henne å gjennomføre denne øvelsen i terrenget – så dummyen blir litt skjult enn å holde på på et åpent jorde.

Så gikk vi tilbake til bilen, nok en gang i solnedgangen. Godt å tenke på at om noen få dager har vi en time lenger dagslys på kvelden.