01.03 Petra på gruppetrening på fantastiske første mars

Første mars er min vårdag! Noe jeg teller ned til hvert år og som er min start på våren. Også kan selvsagt mars bestå både av snø og kuldegrader. MEN, uansett er første mars en start. Mars er for meg en slags adventskalender. På en måte en nedtelling fram til skikkelige vårdager, akkurat som første desember starter nedtellingen til jula.

Fra første mars er det bare tre uker til vårjevndøgn og drøye tre uker til klokka endres til sommertid, og det «plutselig» er lyst til kl 20 på kvelden.

Både ut fra dagligtale og ut fra astronomisk definisjon så ER mars vår! Her er noen definisjoner på våren:

1) I dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai

2) I astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv

3) I meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Dagens jobbmøte i Oslo understreka den fantastiske datoen. Det var SÅ varmt og godt, sol og deilig. Virkelig en forsmak på den fineste årstida.

Rett etter jobb bar det i vei til Hønefoss. Dagens AK-gruppe hadde intet mindre enn 9 ekvipasjer på trening. Faktisk hadde vi rester av dagslyset da vi starta.

Vi jobba mye i grupper på tre og tre i dag. I starten hadde vi en skikkelig artig oppgave hvor vi gikk en slags løype. Vi var altså tre om gangen og gikk på rekke etter hverandre. Det var laget en løype med sperrebånd som var ganske trang tidvis. Hunden skulle gå fot, evt rett bak oss - uansett hvor trangt det var. På ett sted i løypa skulle vi stoppe opp. Hunden skulle sitte pent og fører skulle kaste tre dummyer og treffe en kasse på utsiden av løypa Hvis vi bomma, måtte vi gå ut og plukke opp dummy, tilbake i løypa og kaste på nytt.

Nederst i løypa bytta vi på, - en var kaster og kasta dobbeltmarkering, så henta de andre to én hver.

Helt i starten stakk Petra ut og henta en dummy som bomma på kassa. Men, så ble jeg så opptatt av at jeg skulle treffe, og signaliserte nok at jeg bare forventa hun ble sittende der. Og dermed oppførste hun seg Vet jo det fra før, at når jeg fokuserer mer på meg og mindre på Petra - i betydning utstråler selvsikkerhet og en forventning om at hun selvsagt blir ved foten min, så er altså sannsynligheten atskillig større for at vi faktisk lykkes!

Videre hadde vi noen runder hvor vi stod i en L og gikk fot fram og tilbake, en linje av gangen, hundene fikk sitt og bli og noen apporterte. Også gikk vi gruppepvis rundt og hadde områder og markeringer med hver våre oppgaver.

Innimellom hadde vi pauser og drakk kaffe og spiste nystekte sveler. Utrolig koselig og sosialt.

Petra hadde noen få avstikkere, men stort sett oppførte hun seg fint. Og det føles veldig bra å være en del av et treningsfellesskap under oppfølging og instruksjon. Gleder meg til disse ukentlige treningene.