31.03 Tur og trening

Mer regn i dag - og ingen andre som var ute i skogen. Det er jo fordelen med regnvær - at en gjerne får ha områdene helt for seg selv.

Etter å ha gått til hogstfeltet la jeg ut tennisball-søket i en skikkelig kvisthaug. Det gikk vel litt opp og ned med stoppsignalene til Petra. Dvs hun stoppa vel de aller fleste gangene, men noen ganger ikke helt med overbevisning. Altså - hun viste med kroppsspråket at hun egentlig hadde tankene langt inn i søket.

Petra fikk vente bundet opp mens Carmen fikk søke tennisball. Jeg brøt av med å stoppe Carmen og kaste en markering til siden, og så be henne fortsette med nærsøket.

Petras tur igjen. Hun fikk også prøve å sitte ved søket og se at jeg kasta markering til siden, men så måtte nærsøke. Det gikk helt fint.

Avslutta med den vanlige øvelsen med apporter i to retninger. Det helt nye i dag var at jeg brukte tennisballer, altså det mest fristende som finnes for henne. Veldig fornøyd med at hun kun knalla én gang og da lot hun seg stoppe/korrigere.

Vi gikk tilbake, fortsatt uten å møte et menneske.

30.03 Én og én på trening

Idag var det surt og regnfullt. Jeg tok meg en tur til nærjordet. Tok ut én hund av gangen og gjennomførte en konsentrert trening med hver av dem.

Carmen fikk prøvd seg på stoppsignaler og sidedirigeringer fra gjerdestolpe til gjerdestolpe. Så testa jeg ut et lite område med tennisballer og trente variasjon på søk og stopp, sånn som jeg har gjort med Petra. Carmen klarte seg bra på denne øvelsen, med unntak av den lille detaljen at hun søker videre med tennisball i munnen.

Jeg la ut ballsøket og bytta hund. For øvrig fikk begge hundene trene en lang strekning med fot på vei til og fra området.

Testa ut å belønne Petra med godis i stedet for tennisball. Synes dette fungerte vel så bra, kanskje bedre enn tennisball.

Så hadde vi en økt med dummier i to retninger, det ene område ute på jordet og det andre rett inni skogen. Petra hadde vel bare én knalling på denne øvelsen.

29.03 AK-trening

I dag holdt vi mer eller mindre på med å gå på linje HELE treningen - altså nærmere to timer. Så lenge har Petra aldri vært løs ved fot sammen med andre hunder. Joda, hun knalla noen ganger og jeg holdt henne i bånd innimellom. Men, stort sett var hun løs og i hånd.

Jeg tror det skjedde to ganger at hun knalla på en annen hunds apport. De andre avstikkerne hadde hun i etterkant av avlevering. Hun ville som vanlig finne ut av om det lå noe på tidligere områder.

For øvrig var en av kveldens artige episoder i etterkant av den ene knallingen hennes på en annen hunds apport. Labradoren som hun snøt for apporten la seg tydelig dette på minnet. Neste gang denne hunden henta en apport tok hun seg en ekstra runde bortom Petra og nærmest dytta apporten bort ansiktet til Petra på vei tilbake til eieren sin - «takk for sist», liksom. Utrolig komisk!

Linjetreninga var skikkelig variert med oppgaver i alle retninger, så det gjaldt å følge med. Jeg merka godt at jeg måtte ha mesteparten av min konsentrasjon på Petra, og derfor hadde vanskelig for å få med meg markeringene og alle beskjeder som kom. Men, sånn alt i alt klarte vi oss ikke så verst. Tror jeg.

28.03 Oppstart valpekurs

Idag starta jeg og en hjelpeinstruktør opp med kurs i regi av Oslo-avdelingen. Kurset heter apporteringsforberedende valpekurs og vi har intet mindre enn 9 kursdeltagere og én observatør. Fire labradorer, en golden, to tollere og to flatter.

Vi starta med å la valpene vente i bilen mens vi satte oss i ring og hadde en runde med å presentere oss, og så litt teori. Dagens tema var blant annet tredelingen av kurset - mellom Sinnsstemning/Jaktlydighet/momenter i retrieverjakt.

Vi trente praktisk på det å ta hundene ut av bilen når de hadde en rolig sinnstemning, ro på standplass ved stolsekken, innkalling og håndtarget.

Vi gikk litt over tida. Det ble jo litt ekstra tid pga presentasjonene. Og det tok lang tid å trene innkalling med én og én hund i skogen.

Jeg ble veldig imponert over både valper og eiere. De var rolige og kule, og flinke på de forskjellige øvelsene.

26.03 Dag 2 på jaktkurs med Carmen og Egentrening med Petra

Vi begynte med sidedirigering i dag. Hundene fikk være med ut og se at det ble lagt ut tre dummyer langs skogkanten. De ble sendt til alle tre områdene, sånn at de var kjent. Vi gikk runden og la ut dummyer, instruktøren gikk bak oss og fjerna dem igjen. Så gikk vi videre med å sende dem til et tomt område, for så å sidedirrigere til område med dummy.

Carmen gikk litt i kjelleren på én av disse oppgavene. Det er noe med at når hun er på kurs sammen med hunder som enda ikke har starta i AK, blir jeg vel litt sånn at jeg forventer hun skal være best. Og dermed skuffa og irritert hvis det ikke går bra. Om disse følelsene mine synes litt for godt, kan hun gå i kjelleren, og vil da plutselig ikke gjøre noe. Dermed måtte jeg jobbe litt for at vi skulle bli «venner» igjen…

Vi fikk prøvd oss på det omtalte vilt-slepesporet. Artig å se hvor kjapt Carmen fikk med seg dette. Hun skjønte det nok på lang avstand at «noe» hadde forsvunnet inn i skogen. Og tok ferten av anda. Vi skulle altså blåse nærsøk der anda var blitt lagt ned og så la hunden selv finne sporet.

Så ble det litt launcher-trening på slutten av dagen. Vi gikk to og to på linje. Etter launcherskudd ble først en hund sendt til et av de innarbeida nærsøksområdene. Så ble en hund sendt på markeringen. Ny hund inn på linja, og sånn fortsatte vi til alle hadde fått begge oppgavene.

Som i går slutta vi med å spise lunsj sammen med gruppa som skulle ha kurs etter lunsj.

Et flott kurs, i herlig vårvær, sammen med hyggelig instruktør og deltagere!

Tilbake etter kurset med Carmen var været bare SÅ bra, at treningen med Petra ble utsatt til fordel for et par-tre timer på terrassen, med lydbok, middag og rødvin. Mars og 17 grader, det er jo bare helt fantastisk. Og i tillegg omstilling til sommertid, - dermed var det sol til kl 20.

Idag ble det en treningsøkt med bare Petra og meg. Vi gikk opp på kubeitet i nærheten og trente nærsøk-stopp i en steinrøys. For første gang siden jeg begynte med denne måten å trene på, så jeg en antydning til nøling i framsendingen - altså at hun forventa et stoppsignal.

Etterpå utnytta jeg steinrøysa til et terrengskifte ifm dummy-i-to-retninger-treningen. Mener å huske at Petra kun hadde én knalling på denne treningen idag - og det selv om det var interessante apporter - i form av gummiender. Bra!

25.03 Dag 1 på jaktkurs med Carmen og Fellestrening med Petra

Denne helgen var det Carmen som stod i fokus – hun fikk være med på kurs som avdeling Oslo/Østfold arrangerte – med danske Lars Nørgaard på Dillingøy.

Det var litt varierende nivå på hundene, Carmen var den best premierte. Hun var nok ikke helt på sitt beste i helgen – hun fungerer jo best når det er litt trøkk. Ellers har hun lett for å kjede seg og finne på egen agenda.

Vi begynte med å snakke om nærsøk. Lars fortalte at dette ofte kan være en utfordring på A-prøve, fordi en skadeskutt fugl kan forflytte seg fra et område, og på avstand må vi stole på at hunden følger sporet av et vilt. Nettopp for å se nærmere på dette kom vi tilbake til det med slepespor av vilt i løpet av helgen.

Første øvelse på lørdag var en sidedirigeringsøvelse. Det var satt opp fire gjerdestolper i en firkant.

A                                                             B

　

　

　

　

　

　

D                                                                    C

Vi begynte med å få fot fra B til C og la ut to apporter til hver hund. Alle hundene ble så sendt fra B til C en gang hver. Så la vi ut én apport til hver hund ved B og gikk til A. Sendte fra A til B. Deretter ble vi stående ved A. Nå var det altså tomt ved B, men én apport til hver hund ved C. Vi sendte hunden til B, stopp og vinkla høyre.

Vi la ut en til hver ved A og gikk til D. En medhjelper la nå ut én til hver ved B uten at hundene så mens vi forflytta oss fra A til D. Hundene ble sendt til A og henta. Neste runde ble de sendt til A, stopp og vinkla til høyre til B.

Sånn kan en altså flytte seg firkanten rundt. Selvsagt enklest hvis en er flere og kan hjelpe hverandre å legge ut.

I neste runde gikk vi inn på nærsøk. Fire hunder satt på linje ved noen merkebånd. Der var det på forhånd «gravd ned» tennisballer i det visne gresset. Så var det å gå på avstand og blåse nærsøk.

Vi fortsatte med et område på jordet hvor det stod igjen tørt gress. Her var det gjemt små dummyer. Så stod vi på linje og så på at det gikk en markering på den andre siden av dette området. Så fikk annenhver hund hente en markering på andre siden og annenhver hund ble stoppa og skulle søke. Litt snakk om dette med å skille på kommandoer for markering og dirigering. Noe som jo i dette tilfellet ville har fortalt hunden hva slags oppgave det var snakk om.

Carmen klarte seg greit gjennom oppgavene, men når vi kom til dette og hun først skulle få søksoppgaven skjønte hun umiddelbart at det var ugler i mosen (evt dummyer i gresset J ). Så hun tusla ut og trodde åpenbart IKKE at hun skulle hente markeringen.

Dagen ble avslutta med noen markeringer.



Tilbake på Ås var det tid for en fellestrening med Petra. Vi begynte som her om dagen - med stopp/nærsøk med tennisballer i steingjerdet. Nå syntes jeg at jeg så et snev av forståelse hos Petra. Altså hvis jeg stopper, blir belønningen at jeg får søke... Kanskje?! Hun synes fortsatt at søk er veeeldig artig!

Så langt har hun ikke stoppa på vei ut fordi om hun vet hun blir stoppa. Til det er antagelig motivasjonen for søk og intensiteten for høy og usikkerhet ikke til stede - eller noe sånt....

Vi fortsatte med sidedirigeringsøvelse slik vi lærte på kurset i dag. Satte opp gjerdestolper i en firkant på jordet. To av stolpene stod langs kanten av skogen. Og særlig det å sende uten at de hadde sett vi la ned dummy mot en stolpe i skogkanten var utfordrende. Lett for at vi mista dem i terrenget.

Petra hadde visse besvær med å gå fra hjørnene der vi la/kasta ut dummyer, men selve utsendingene klarte hun kjempefint. Stoppa greit og nølte ikke i det hele tatt med å ta sidedirigeringen.

Helt til slutt fikk makkerhunden noen markeringer. Da det ble Petras tur fikk hun gjøre hjemmelekse-oppgaven med å gå fot mellom to dummyer, den ene over et terrengskifte inn på øya. Litt småknalling ble det, men ikke lange avstikkere.