De siste par dagene har Petra og jeg “sneket oss til” litt dagslystid på ettermiddagen og trent side-dirigering etter “malen” vi lærte på kurs i helgen.
Jeg konstaterer at den engang så gode stoppsignalen har fått seg en liten knekk etter helgen. Men, det som er artig å se er den fantastiske farten hun har når hun
løper til siden. Ikke overraskende er det utfordrende for henne å forlate området med fert og hun dras mot skogen og har lyst til å søke innover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar