Idag var dagen... Da Petra skulle få bli med på andejakt. Jeg hadde ingen grunn til å tro at hun skulle være mer å stole på enn på treningen igår. Så oppskriften
var å være i kobbel, når det ikke var hennes tur til å hente.
Vi skulle jakte to steder denne dagen, det første stedet var en times kjøring unna.
Vi begynte med å stå på linje ved et vann, og jakta var igang. Lille frøken gul ble temmelig lang i halsen, men var som vanlig fullstendig tyst.
Den første oppgaven vi fikk var å sende på en fugl som hadde landa på den andre siden av dammen vi stod ved. Det var jo et godt stykke over, dessuten var det en
vanskelig utgang med både siv og leire før det gikk an å legge på svøm. Jeg strevde litt med å få Petra ut av dette siv-leire-området, men så la hun på svøm. Mens hun svømte utover fortsatte de å skyte, ender
letta og dessuten var en av skytterne på den andre siden temmelig høylydt i handling av egen hund.
Petra svømte på tross av alle forstyrrelsene temmelig så målbevisst over og kom fint tilbake med anda. Litt surr ble det med avlevering av denne første fuglen,
men de andre i løpet av dagen fikk jeg i hånd.
Den neste oppgaven hennes var en fremmadsending inn i skogen. Hun gikk for kort og fant ingenting der hun søkte. Også neste kurshund som ble sendt lette uten å
finne noe. Så sendte instruktøren sin unge hund, og han gikk langt nok ut i terrenget til å finne den skadeskutte anda.
Neste oppgave klarte Petra etter litt strev. Hun skulle sendes på en kort dirigering over vann. Men, før hun kom til vannkanten måtte hun forsere et sivbelte med
masse fert. Så, det var ikke lett for henne å komme seg ut av sivet. Jeg gikk med henne litt nærmere vannkanten og da fiksa hun oppgaven.
Den siste oppgaven Petra fikk burde hun nok ikke fått. Jeg ble litt overmodig, innrømmer det... Hun skulle sendes på en øy i vannet, men svømte for langt til
høyre og hørte ikke på meg. Nei, hva kunne jeg vente. Hun er jo ikke styrbar. Mer på eget initiativ enn mitt, søkte hun seg fram til rette sted og fant fuglen. Hun fikk altså belønning for å være ulydig. Sukk!
Etter litt matpause dro vi tilbake og hadde andre del av jakta på tomta til instruktøren. Nok en gang stilte vi opp på linje mens jakta starta. Et par av kursdeltagerne
fikk prøvd seg på skadeskutt and, men ikke Petra. Petra ble sendt på en dirigering på et åpent område og hørte ikke helt etter, så jeg måtte være litt streng. Fornøyd med at hun ikke “tok av” av den grunn.
Mer dirigering på slutten av jakta - en oppgave da som flere av hundene strevde med.
Oppsummering: Petra er helt klart ikke klar for A-prøve-oppgaver. Hun er en første-BK-hund og ingen AK-hund, foreløpig. Det som imidlertid er bra er selve viltbehandlingen
og at hun for så vidt ikke oppførte seg så veldig annerledes enn hun gjør på dummy-trening. Dermed kan jeg “klare” meg fint med å dummy-trene henne framover.
Et flott kurs var over. Super praktisk trening, fine diskusjoner og dessuten sosialt og hyggelig.
Vi var klare for den lange veien hjem.. Men, så begynte problemene.
Stikkord bil og en dynamo som gav seg etter å ha kjørt noen få mil. Dermed ble det bergingsbil og leiebil. Men, sånne leiebilfirmaer har jo gjerne policy om ingen hund i bilen....
Etter litt om og men, fikk vi en kassebil. Lasterommet var så digert at jeg kunne stå oppreist. Hundebur og bagasje som fylte hele bagasjerommet i bilen min, fylte
kun et lite hjørne av “bussen”.
Heldigvis var bilen god å kjøre og langt på natt kom vi oss hjem...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar