5.12 The Championship dag 1

Dagen starta med english breakfast, - med stekt egg, bacon og en ubestemmelig engelsk pølse, i tillegg til stekte tomater og sjampinjong.

Så var det å reise av gårde til Neville Holt Estate i Leicestershire, et par mil unna. Siden jeg skulle skrive til Retrievernytt fikk jeg skaffet meg et merke med “presse” på, noe som viste seg å bli svært nyttig i den trengselen som rådde for å få en god tilskuerplass.

Det var nemlig et par hundre tilskuere, i tillegg til de 44 deltagerne og enda flere medhjelperne (skyttere, drivere, nummervisere, dommere). Ja, også oss pressefolk, da.

Av de 44 deltagerne var det en knapp håndfull med Golden, ellers var det bare labradorer, flest svarte og noen gule.

Som andre engelske jaktprøver var dette arrangert som en såkalt Field Trial. En jaktprøve som foregikk som en jakt. Men, i motsetning til en “vanlig” jakt ble det bare skutt det antall fugler og i de retningene som “passet” ift konkurransen. Dvs at det høyden falt 2-4 vilt omtrent samtidig.

Videre foregikk jakta som en såkalt Walk up, altså at man gikk på en lang linje og krysset over felt med forskjellige slags rotvekster, og også noe gresseng. Vegetasjonen varierte fra bare noen cm høyt gress til rotvekster på 50-60 cm.

På det meste gikk det over 40 personer i linja. Det var til en hver tid fire ekvipasjer med og konkurrerte, to i hver ytterkant av linja. Og tidvis gikk det også et par ekvipasjer i midten med hunden koblet, slik at de var klar til å gå inn i konkurransen. I tillegg var det 4 dommere, 8 skyttere, 4 “skiltbærere” (som viste hvilket katalognummer som var i sving)s, viltbærere, diverse andre funksjonærer og pressefolk.

Så var det en gjeng med deltagere og pressefolk som gikk samla litt bak og på den ene siden av linja. Og 50-150 meter bak kom alle de ca 200 tilskuerne. De hadde for øvrig 3 gubber med røde flagg som gikk først og passa på at de ikke kom for nærme linja. Og de gubbene var skikkelig strenge, og kjefta høylydt hvis noen snek seg litt for langt fram.

Vi fra pressen hadde en egen dame som passa på at vi fikk hver våre tilmålte halvtimer på linja, Hun hadde altså en liste med alle sammen og sendte oss inn på linja etter tur.

Det var rett og slett utrolig kult å få være med å gå på linja. Glad jeg “kan” det fra før, etter diverse jakttreninger. Og må jo si jeg skjønte veldig godt poenget med å gå på en rett linje og stoppe i det øyeblikk de begynte å skyte. Én ting var fuglene (skjønt de holdt ikke akkurat noen 45 graders regel ift hvordan de skjøt der heller). Noe annet var de mange kaniner og harer som spratt opp og løp av gårde. De skjøt jo dem også. Ganske heftig opplevelse når skytteren som stod 4 meter til høyre for meg skjøt en hare ca 10 meter foran oss.

Uten å gå inn på detaljer i regelverket for Field Trial kan jeg si at systemet går ut på elimineringsmetoden. Hunder som gjorde feil, ikke fant vilt osv ble slått ut av konkurransen etter som dagen gikk. De fulgte katalogrekkefølge og tok stadig nye hunder inn på linja. Og når de begynte på nytt i katalogen var det altså bare med de som gikk videre. På den måten ble det færre ekvipasjer for hver ny runde.

Og sånn fortsatte det altså de tre dagene konkurransen gikk.

Etter at jakta var avslutta leste de opp de 27 som gikk videre til dag 2.

Etter en dag ute i mye frisk luft var det godt å komme seg i hus. På kvelden hadde vi fått Bruce til å bestille plass til oss på en pub i Market Harboroug.