11.12 Fasanjakt

Illustrasjonsfoto tatt av Kari Hansen på en tidligere trening.

Tid for siste kapittel i denne desemberferien min til England/Sverige. Det var altså fasanjakt på Wij og denne gangen skulle Carmen og jeg være med på alvor, ikke bare være praktikant.

Det betydde altså at vi fikk utdelt en plass per drev og hadde ansvar for å få inn skadeskutt vilt, avlive det, huske hvor fugl hadde landa osv. Spennende.

Må innrømme at det første drevet ble litt kaotisk for Carmen og meg. Det er klart dette er noe av det heftigste og mest fristende som er for en liten jakthund. Som så veldig gjerne vil hente. Og i begynnelsen hadde jeg min fulle hyre med både å ha kontroll på Carmen og ta meg av de skadeskutte hun kom med.

Men, etter hvert fikk vi mer dreisen på det. Og nå kan jeg trygt si at jeg KAN det med å avlive skadeskutte fasaner på en human måte.

Jeg valgte å la Carmen ha kobbelet lagt løst rundt halsen, slik at jeg bare kunne slippe den ene enden av det når hun skulle få løpe. Dvs at når hun kom tilbake med en skadeskutt fugl kobla jeg henne ordenlig mens jeg avliva den, så jeg kunne konsentrere meg om én ting av gangen.

Ellers benytta jeg anledningen i stille perioder til å trene fot med små forflytninger, både for ikke å stå helt i ro i kulda, men også for å få oppmerksomheten hennes retta litt mer mot meg, og ikke bare ut på jakta.

Carmen henta til sammen 12 fasaner, de aller fleste skadeskutte. Særlig det siste drevet før lunsj var interessant. Her ble vi stående ganske alene som apportør, og det var mye fugl som kom svevende over oss. Da gjaldt det for meg å klare å observere hvorvidt de var skadeskutt eller bare fløy uskadd over oss. Og så holde øye med nedslagsplassen der de jeg lurte på om var skadde landa og sende Carmen i riktig retning.

Videre underveis i jakta å få henne til å stoppe på signal og kalle hjem hvis det tok for lang tid uten at hun fant noe.

Skulle nok ønske meg at hun hadde vært kulere. Og ser jo helt klart at det med tanke på jaktlydigheten er for vanskelig for det nivået hun er på nå. Det blir avlæring i en del situasjoner. Dermed blir det nok gjerne et år til neste jakt.

Samtidig er det en grei avsjekk på hvor vi er. Og det er fint å se at hun jo gjør det arbeidet hun skal - hun henter skadeskutt fugl uten den minste tvil i opptaket. Og hun kommer hjem i stor fart og avleverer. Det jeg også så var at hun etter et par fugl slutta å vise interesse for det hun hadde avlevert.

Altså - etter hvert avleverte hun, og så var hun helt uinteressert i den døde fuglen på bakken, og kun fokusert utover, på nye vilt.

Carmen var selvsagt enda med sliten denne kvelden enn forrige.