Jeg er fortsatt veldig
fornøyd med den fantastiske valpens personlighet. Rakel og jeg var på tur i
går, til et mye brukt turområde. Målet var et fint tjern og litt forsøk på
apportering fra vann. Jeg synes det funker bra å kaste godbiter i vannet og så
når de svømmer mot en godbit, kaste dummy over hodet på valpen og videre ut.
Etter litt trening på denne måten, kan en få til å sende dem “blindt” uten at
det er noe på vannet. Avleveringene (både versjon med klikk og slipp og versjon
med takk og ta imot) fra vann var for øvrig litt av hvert.
For å komme til dette
tjernet, er det en bit å gå. Vi tok skogsveien på vei opp, og der møtte vi
ingen. Men, da vi skulle ned igjen, gikk jeg langs turveien, og vi møtte veldig
mange. Nok en gang er jeg helt overveldet over hvor flott Rakel oppfører seg.
Hun tusler fot med meg så fint som bare det. Ikke noe problem å passere verken
folk eller hunder. Jeg kjenner på en stor ro når jeg går fot med henne, er helt
trygg på at dette går fint. Jeg har aldri hatt en valp som har gitt meg den
type ro noen gang tidligere. Hun er rett og slett helt perfekt i den settingen.
Jeg får alltid
kommentarer om hvor rolig hun er. Folk er imponert når lille valpen gjerne
legger seg ned ved mine føtter og slapper helt av. Og jeg er veldig takknemlig
for at hun ikke viser noen tegn til vokting eller usikkerhet, og heller ingen
overdreven interesse for de vi passerer. Hun er i det hele tatt utrolig lugn
når vi går der og tusler, noe som kommer godt med i treningen videre.
Som sagt – den fineste
labradorvalpen jeg har hatt.😀
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar