I dag tok Rakel og jeg en
treningsøkt på jordet. Hun er flink til å gå fot, også på jordet, til og med
uten bånd. Hun har blitt vant til at den hvite gjerdestolpen betyr noe, så når
jeg satte ut den og trente fot, var det tydelig at hun hadde forventninger.
Dermed gikk jeg nærmere og lenger vekk, gikk og gikk til jeg kjente at hun
hadde roen. Hun fikk et par dirigeringer til godbitskål, før jeg bytta til
dummy.
I stedet for å sende
henne til stolpen, kasta jeg en markering ut i det høye strå-området. Holdt
henne litt igjen i det korte båndet. Så vinkla jeg tilbake til stolpen, gikk
noen skritt og sendte henne til stolpen. Dette er første gang jeg har prøvd meg
på dirigering med forstyrrelse. Hun nølte ikke, men løp rett til stolpen. Og
etterpå fikk hun hente markeringen, som hun måtte søke litt for å finne.
Hjemme etter trening fikk
jeg bekrefta det jeg hadde begynt å mistenke var på gang de siste dagene - lille
Rakel har fått løpetid, 6,5 måned gammel.
I sterk kontrast til så
flink hun er å trene med, er hun en håndfull i hverdagen. Mens jeg var travelt
opptatt med å vaske blodflekker og skifte sengetøy (ja, det har sin pris når
hundene får sove i senga), hørte jeg hun gnagde på noe på kjøkkenet. Trodde det
var tyggebeinet hennes, men det viste seg å være kanten av kjøkkeninnredningen.
Sukk! Dette viste hun tidlig tendens til, så jeg har levd med metallplater
langs kjøkkeninnredningen i månedsvis, men hadde fjerna dem, siden jeg trodde
hun var ferdig med det.
På kvelden var det store
protester over å måtte sove på gulvet. Det ble dårlig med søvn denne natta.
Enda godt hun er søt og
veldig flink på trening!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar