07.09 Vannapport og andapport

 

Gårsdagens vannapportering var så oppmuntrende at i dag dro jeg til et litt større tjern, ca 50 meter over. Her så hun ikke dummyen så godt, så det var nok mer at hun stolte på signalet mitt som gjorde at hun la på svøm. Hun begynte å lure litt ca halvveis, men jeg hadde is i magen og bare venta, og heldigvis fortsatte hun over. Jeg vet ikke helt om det var at det var mye lenger rundt tjernet eller om hun tok meg seg erfaringen fra dagen før, men i hvert fall var hun ganske rett ut i vannet på returen.

Valpen har altså vist gode takter i helgen. Dessuten er hun jo så fantastisk å ha med seg på tur, siden hun er så trygg og enkel med alt og alle vi møter. Så turen ned fra tjernet på lørdag gikk som en drøm, enten vi passerte folk eller hunder.

Når jeg først var i gang med å gjøre nye ting, ville jeg prøve med litt vilttrening også. Tinte en and og en rapphøne. Rapphøna mista så mye fjær, så det ble litt kaotisk. Og anda strevde hun med å få tak i, mye “rart som stakk ut”; - halefjær, hode og ben. Løsningen ble å putte anda i en nylonstrømpe, og da gikk det straks mye bedre. Jeg tok i bruk klikkeren og tok det gradvis. Vi kom så langt som til at hun fulgte hånda med omvendt lokking mens jeg delvis rygga og delvis flytta hånda i sikk-sakk foran hodet hennes.

Men, viltet er åpenbart mer utfordrende og fristende å beholde selv enn det dummyer er. Så, jeg skal nok i en periode bruke pels og fjærdummyer før neste runde med vilt. Ellers vet jeg at moren til Rakel er fantastisk med vilt og henter alt, så hun har gode forutsetninger for å bli flink med vilt.