14.09 Flinkeste valpen

 

Jeg har i flere år sagt at Peder er den dyktigste valpen jeg har trent, men nå begynner jeg å lure. Rakel har gjort så mye bra i løpet av de siste dagene at det virker som hun kan få til hva som helst. Jeg blir frista til å prøve det ene nye etter det andre. Og generelt opplever jeg altså at alt vi prøver på går bra. Tror denne opplevelsen henger sammen med at hun både går fint fot, har avleveringer inne og generelt er trygg og avslappa i miljø. Dermed slipper jeg noen konfliktsituasjoner eller grunnleggende problemer og kan konsentrere meg om jakttreningen.

Nå er vi i gang med jevnlig apporteringstrening på litt ulike slags dummyer. Vi jobber med tett vegetasjon så ofte vi kan, både direkte markering, minnesmarkering og søk (på én apport). Det er sikkert jeg som ikke gjør det vanskelig nok, men erfaringen så langt er at hun finner det meste veldig kjapt. Dessuten husker hun bedre enn meg hvor jeg har kasta (dette er jeg jo vant til fra de voksne hundene jeg har hatt, men fra en på 6 måneder…)

Ja, jeg vet det sikkert er «småkvalmt» å være så fornøyd, men det er rett og slett sånn at jeg synes Rakel er helt fantastisk, både treningsmessig og mentalt.

(Joy minner meg på at jeg ikke er fullt så fornøyd når Rakel prøver å gå løs på kjøkkeninnredning og møbler, og at jeg stadig vekk må spe på inventaret med kompostgrinder, metallplater og andre stengsler for å unngå ødeleggelser.)

Jeg har jo brukt gjerdestolpe på utsendingsøvelsene vi har holdt på med i det siste, men i dag prøvde jeg uten. Tok med to hvite dummyer som går an å sette på høykant. Og når jeg stod med de på den fine stien fikk jeg plutselig en tanke om å teste hva som skjedde hvis jeg satte to på linje. Som tenkt, så gjort. Og det fungerte helt utmerket. Hun henta den nærmeste først. På andre utsending var hun tydelig mer usikker, og bevega seg litt i sikk-sakk. Men, når hun kom lenger ut, fikk hun øye på den ytterste og satte fart.