Terrengskifte på skrå er vanskeligere for hunden enn å gå vinkelrett over – for eksempel en bekk. Det er grunnen til at jeg hadde som mål i dag å lage en øvelse på skrå over bekken. For så vidt den samme bekken som vi trente over i går, men på et annet jorde hvor grøfta er vesentlig grunner og enklere å forsere.
Ellers synes jeg at jeg var ganske effektiv på dagens økt med hundene. Jeg begynte med å gå tur på jordet med begge to, noe jeg alltid kombinerer med mange innkallinger pr tur. Så sant jeg får det til (altså at ikke begge hundene kommer akkurat samtidig fram til meg) avslutter jeg Rakels innkalling med en håndtarget.
Så utnytta jeg anledningen når vi gikk langs “stråbeltet” ved bekken og hundene løp foran meg til å kaste ut en tennisball i vegetasjonen. Kalte hundene hjem og sendte Rakel på søk. Jeg hadde moro av å ta tida. Rakel søkte i ca 2 minutter uten opphold på ett av søkene. Så hadde hun ett søk, hvor hun tok en liten tur ut på jordet underveis, men også til sammen søkte i ca 2 minutter. Jeg synes dette er veldig bra. Vi har jo knapt trent på det, så her er det tydeligvis hundens iboende egenskaper som kommer til syne. Og jeg må bare håpe at jeg ikke klarer å ødelegge dem. Dessuten kom hun hver gang pent til meg og avleverte, og lot seg altså ikke forstyrre av Joy.
Med Rakel godt aktivisert, fikk hun vente i bilen mens jeg trente litt markeringer med Joy. Jeg tok også med meg en gjerdestolpe som jeg satte ut på den andre siden av bekken. Tanken var at Rakel ikke skulle få se at jeg gikk rundt (over en liten traktorbro) til den andre siden. Joy fikk noen markeringer på skrå over bekken til området rundt den hvite stolpen. Jeg hadde håpa at Joy skulle lage en fin skrå “sti”, men dessverre gikk hun litt utenom noe kratt. Men, i hvert fall ble det jo en del fert på den andre siden av bekken, og jeg håpa det skulle gjøre det lettere når det ble Rakels tur.
Så var det Rakels tur. På vei ned til bekken veksla jeg mellom å trene fot og ha henne løs med ilagt innkalling og stopp. Jeg har så vidt begynt å bruke tennisball til å belønne stoppen, som jeg tidligere bare har belønnet med godis.
Også i dag hadde jeg med litt spennende dummyer, blant annet en stor og en liten pelsdummy. Ut fra en tanke om å ha like høy verdi på de to oppgavene begynte jeg med å legge ut den store pelsdummyen langs vegetasjonskanten og gå fot vekk fra den. Jeg skjønte på Rakel at denne var ekstra interessant og hadde henne derfor i bånd. Kanskje 30 meter vekk fra dummyen fikk hun sitt og bli, mens jeg gikk inni vegetasjonen og prøvde diskret å slippe ned den lille pelsdummyen.
Jeg gikk litt fot med henne fram og tilbake. Syntes hun hadde mest fokus på vegetasjonskanten der den store lå. Dermed sendte jeg henne på den andre, altså på søk på den lille dummyen i vegetasjonen. Den fant hun kjapt, men nesten før jeg rakk å reagere løp hun i full fart med dummyen i munnen ned til den store. Ajaj. Rakels første erfaring på å prøve å bytte.
Jeg møtte henne og tok imot den lille dummyen (som hun til slutt hadde bestemt seg for etter litt fram og tilbake) uten min vanlige entusiasme, men selvsagt uten å være sint eller noe sånt. Prøvde oppgaven i vegetasjonen på nytt, og denne gangen var jeg litt mer forberedt og blåste innkalling med det samme hun hadde plukka opp. Da kom hun rett hjem. Og etter mer fotgåing fikk hun hente den store pelsdummyen. Vi måtte jobbe litt med grep/avlevering på denne, siden hun bar den litt klønete og slapp den ved bena mine.
Jeg var spent da jeg gikk bort til bekkekanten der Joy tidligere hadde gått over bekken. Kasta en markering over bekken mot gjerdestolpen (den landa kanskje 1,5 meter til venstre). Og ble veldig fornøyd med lille valpen som, i motsetning til tiåringen, gikk i en rett og fin skrå linje rett mot dummyen. Hun måtte lete litt på andre siden, noe som er helt naturlig, de mister jo referansepunktet når de forserer for eksempel en bekk. Hun lette like ved gjerdestolpen først og utbvida så søket, jeg kunne se at hun brukte vinden, veldig gøy. Og kom seg fint over bekken med dummyen.
Og der slutta vi treningsøkten. Høres kanskje mye ut, men hun fikk i dag altså hente tre apporter som hun så at jeg la ut (to stk) eller kasta (en stk) i tillegg til tre-fire søk på tennisball, som hun ikke hadde sett at jeg kasta. Ja, i tillegg til “æresrunden” hennes, da 😊
Etter et ærend tok jeg en liten økt til med Rakel, helt uten apportering. Vi har begynt på innlæring av “høyre”. Hun har fra før av lært seg “bakut” som verbal kommando, og jeg holder på å legge til håndtegn på denne. Nå starter jeg altså med å lære henne verbal kommando for høyre FØR jeg legger på håndsignal på denne.
Bruker to placeboard til treningen og begynner med en gammel kommando hun kjenner, nemlig “place” når hun fra før sitter på et placeboard for å få henne til å bytte. Så sier jeg “place høyre” og etter hvert bare “høyre”. Klikker for å fortelle henne at det er riktig når hun løper til og setter seg på placeboardet til høyre. Jeg sier fot og svinger mot venstre, slik at det andre placeboardet nok en gang er plassert sånn at jeg kan trene høyre.
Tanken er å ta noen runder med dette daglig før jeg tar oppgaven ut i terrenget, med godbitskål og så med dummyer.
Sist på programmet var litt utstillingstrening. Hun er veldig flink til å løpe fot ved siden av meg. Sliter litt mer med å få henne til å stå, utfordringen er mest at hun blir så gira over godbitene at hun nesten ikke klarer å se på omvendt lokking uten å gå bananas. Kanskje jeg skal prøve meg med mindre gode godbiter - gulrøtter, kanskje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar