31.08 Skudd-trening og terrengskifte

 

Nå som Rakel har blitt seks måneder, må vi jo i gang med seriøs trening. Dermed ble det walk-up og terrengskifte i helgen. Før noen blir helt bestyrta over hva jeg utsetter en ung hund for, må jeg skynde meg å forklare.

Walk-up

For de som ikke kjenner begrepet, er dette altså klappjakt hvor ekvipasjene går på en lang linje, og skyttere går på sidene. Det utgjør en heftig fristelse for hunden, siden den stadig hører skudd, ser vilt/dummyer falle og erfarer at en annen hund får hente. Akkurat dette med skudd er noe som kan trigge veldig, siden hundens tidlige skudderfaringer kan være at skudd betyr å apportere noe som faller/kastes.

Min intensjon er å lære Rakel at skudd betyr SITT og ikke apport. Derfor har jeg nok en gang gått til innkjøp av rare ting, denne gangen en kruttlapp-pistol fra en leketøysbutikk. Så, vår innledende walk-up-trening består i at jeg går fot med Rakel, skyter med lekepistolen og stopper opp. Hun er fra før trent til at hun skal sette seg når jeg stopper opp og hun er også trent på autosit når det er noe hun vil (ut gjennom en dør, få mat osv.)

Trinnet videre etter lekepistolen er å få en medhjelper til å skyte med startpistol uten at det skjer noe, og vi fortsatt bare stopper opp. Etter en del sånn tomtrening, blir det tid for å apportere ifm. skudd.

Tanker er at når vi om lenge kommer til en reell situasjon med jakttrening/jaktprøver, så skal hun kunne bruke miljøet som “clue”. Hun ser det faller apport hun har lyst på = sitt. Hun er trent til at når jeg stopper = sitt. Og nå også skudd = sitt. Alt dette skal bidra til å holde henne stadig (altså at hun ikke løper i vei, men har en automatisert atferd på å sette seg ned ved fot). Og at hennes første assosiasjoner på skudd knyttes til å sette seg, ikke til å apportere.

Terrengskifte

Å gå over terrengskifter er vanskelig for hunder, for eksempel overgang jorde til skog, land til vann osv. Det kan derfor være lurt å komme tidlig i gang med trening på nettopp det. MEN, selv om Rakel er i gang med apporteringstrening, vil jeg gjerne kunne fokusere på kun ritual for utsending og at hun skal gå rett på målet, uten hver gang å ha med alle hensyn for en vellykket apportering. Løsningen er å bruke godbiter. Dessuten hvit gjerdestolpe som er lett og se – og en matskål med krok som lar seg feste i gjerdestolpen. Dermed unngår jeg at Rakel prøver å apportere skåla.

Jeg jobber med å sende henne fra forskjellige vinkler mot gjerdestolpen. Så kan jeg etter noen sendinger på godbit, bytte ut skål og godbit med en dummy.