Med nytreska jorder kan vi endelig begi oss ut på store åpne områder. Peder og jeg skulle ta en treningsøkt i dag. Men, da vi kom nedover bakken dukka det opp en kamuflasjekledd mann på den andre siden av bekken. Han satt i skjul og jakta på duer - og lurte på om hunden min var redd for skudd.
Vi ble stående og prate litt om Carmens jakterfaring, og jeg tenkte at hadde Carmen vært litt yngre og sprekere skulle jeg jammen spurt om å få være apportør.
Med Peder, derimot snudde jeg og gikk oppover jordet. Tenkte at han kunne få litt skudd på avstand mens jeg trente med ham. Det fungerte suverent. Han hørte skuddene og hadde litt forventninger, men det skjedde jo ikke annet enn at vi fortsatte å trene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar