Endelig tur til Sverige og langhelg hos oppdretterne mine. Såå koselig å treffe dem igjen - hele 10 måneder siden sist.
Anita og jeg dro altså til Stockholm i dag for å teste hver vår unghund. Peder først.
Han hadde skyhøye forventninger til treningsbanen og trodde åpenbart at det var apportering på gang. Satt spent som en fjær og så på medhjelpere og tilskuere.
Han ble villig med medhjelper på en runde og lot seg entusiastisk håndtere. Han lekte med leken jeg hadde tatt med, og også medhjelpers leke, men ikke så veldig energisk. Syntes nok det var veldig rart at jeg bare stod passiv og ikke tok imot med det samme.
Halvfiguren som spratt opp ble han ganske opprørt på, men avreagerte fint. Lyd-overraskelsen/skrammelet ble han ikke så veldig engasjert av. Matmomentet kastet han seg engasjert over og underlaget bare løp han over.
Den regnkappskledde truende personen tok han fram ganske mye alvor ovenfor og busta reiste seg mer og mer.
Hovedkonklusjon var en maks energisk hund med maks positiv holdning. Mye hund med et glimt i øye, som beskriveren sa. Hun sa også at hun ikke oppfatta ham så så sint som han kunne se ut, at det høye energinivået hans gjør at det blir “mer” av all hans atferd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar