02.02 Palindromgutten fyller 1 år

 

Tenk at Peder-putt har blitt et år...! Da er det vel tid for litt oppsummering. Generelt kan jeg si at Peder er en hund som er en håndfull i hverdagen, men enkel å trene med.

I hverdagen kommer mye av energien ut i form av hopp og sprett, “borrelåsmun” og protester. Han er høylydt og fysisk når det er noe han vil/ikke vil. - Når vi kjører bil til et sted og ikke kommer fort nok fram. Når han må sitte i bilburet og vente mens jeg gjør meg klar til å ta ham ut av bilburet. Når vi kommer hjem og Carmen ikke slipper ham opp i biabedden. Når jeg bruker tid på å få på meg støvlettene i gangen eller ber ham om å sitte for å få på ham båndet.

Og ja, jeg har selvsagt vært nøye med ikke å belønne mas - har nok til sammen sittet mange timer i bilen og venta på at han skal roe seg. Men, vi er fortsatt ikke i mål her. Å gå gjennom barndom, ungdom og kjønnsmodning er tydeligvis vanskelig for labradorgutten. Ingen av tispene mine har vært i nærheten av å oppføre seg på denne måten.

Nå skal det sies at mye har blitt bedre. Fram til han var 5-6 måneder sov han nemlig aldri lenger enn til 05.00 på morgenen, og han var svært høylydt når han ville stå opp. Men, nå sover han som en engel til 09 om så skal være. Det er JEG som vekker ham, og ikke motsatt. Han har dessuten blitt flink til å sove og roe seg på “rommet sitt” mens jeg er på hjemmekontor i stua. Og på kvelden legger han seg stort sett til å sove før 21.

Om han er en håndfull i hverdagen er han desto mer en stor fryd å trene med. Så, selv om jeg ofte kan kjenne meg sliten og utmatta av hverdagen, blir virkeligheten helt annerledes når vi vel har kommet oss ut i skogen på trening.

Da er det slutt på lyd, hopp og sprett, protester og borrelåsmunn - det siste kanskje med unntak av litt krokodillefakter hvis jeg vifter med en dummy foran nesa hans.

Han er rett og slett superkonsentrert. Markerer bra og låser blikket på markeringer. Takler at jeg kaster eller legger ut forstyrrelser, og også Carmen som surrer rundt. Vil åpenbart veldig gjerne gjøre rett. Venter på kommando, knaller aldri. Er utholdende og flink til å søke. Er ganske god på stopp, nærsøk og ritual.

Han er et syn når han sitter ved fot og venter på at jeg skal kaste. Han har en tendens til å sitte mer på knærne enn på helene (hasene) - altså noe foroverlent i forventning. Det hjelper hvis jeg går litt unna, men står jeg like ved må jeg bruke litt tid på å få han til å sette seg ordentlig ned.

Bortsett fra denne intense posituren er han helt kul. Tyst, ingen skjelving eller sikling. Ingen hopping, ingen endring av blikket i forskjellige retninger. Han er bare ekstremt opptatt av hvilken oppgave jeg skal sende ham til.