13.02 Tålmodighet

Peder er en utålmodig type. Og det er jeg også. Og er det NOE som får meg til å miste min tålmodighet, så er det mas og uro fra Peder.

En av flere utfordringer er når jeg kjører bil til et sted vi skal trene eller gå tur. Da er det ofte mye konsert både på vei til stedet og når vi kommer fram.

Og, ja, da - jeg har prøvd å gjøre masse med dette, brukt fryktelig mye tid på å sitte i bilen og vente på stillhet. Og vært ufattelig mye sint og irritert. Følt jeg har kasta bort verdifull tid. Vært oppgitt over at Carmen blir belemra med så mye uro og dårlig stemning. Men, har egentlig ikke hatt følelsen av at noe har hjulpet noe særlig. Og det har blitt mange turer som har starta med mitt humør på bunnen og absolutt null tabbekvote for junior, fordi jeg er dritt lei mas i utgangspunktet.

De siste par dagene har vi fått litt hjelp til å trene ro og konsentrasjon etter at Peder har kommet ut av bilen. Peder har fått sitte tett inntil meg med godbiter på bakken. Så har treningskompisen tatt sin hund ut av bilen. Peder har fått lov å ta godbitene når han har vært helt stille OG har fokusert på godbitene på bakken.

Siden jeg først var av gårde med Peder fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på en utmattelsestaktikk hva gjelder bråk i bilen. Dermed brukte jeg to timer på å kjøre 10 ganger til samme parkeringsplass. Lyd i bilen mens jeg kjørte til plassen. Enda mer lyd når jeg stoppa opp. Jeg stod der noen minutter og kjørte så en runde før jeg kom tilbake til parkeringsplassen. Da jeg kom dit for syvende gang var det stille i bilen - til jeg åpna døra.

Dermed ble det fire runder med at Peder fikk sitte like ved bilen inntil meg noen minutter og spise godbiter på bakken. Så inn i bilen igjen, ny kjørerunde og tilbake til parkeringsplassen.

Den siste gangen var det tyst i bilen, tyst da jeg stoppa, tyst helt til jeg nesten rakk å åpne døra, et lite pip, så tyst.

Så ble det tur og apportering. Og på ettermiddagen fikk Carmen være med på tur alene. Ingen uheldige episoder med herjing med Carmen, altså, siden de var på tur hver for seg.

 

På tross av 15 minus på morgenen, var det bare 3 minus tidlig ettermiddag. Så, da ble det middag i sola på terrassen.