Stakkars Carmen har fortsatt vondt i nakken. Dvs hun ble jo helt bra etter første runde hos kiropraktor, men fikk tilbakefall. Vi har ny time hos kiropraktor til
uka, og enn så lenge er hun sykmeldt. Stadig vekk skriker hun til, hvis hun gjør feil bevegelse. Og forsiktig som hun er, blir hun veldig forfjamsa og redd over at det gjør vondt. Hun som aldri har vært underlagsberørt,
sniker seg nå fram på det glatte kjøkkengulvet. Og hun blir kjempestressa når hun har lyst til å hoppe opp i et møbel.
Hun vegrer å hoppe inn i bilburet og er stiv som en stokk hvis jeg skal prøve å løfte henne inn. Derfor unngår vi for det meste å kjøre bil, og tusler bare
tur rundt i nabolaget. Det er enklest å gå langs asfaltveien, siden det er fort gjort at hun tråkker feil ute i terrenget og hyler til. Halsbånd er selvsagt utelukka, det er sele som gjelder.
Jeg pøver å få henne til å bevege seg sakte når hun er i hagen og skal opp på terrassen. Hvis hun traver pent opp på trappetrinnet og så terrassen går det
bra, men hvis hun har det for travelt og bykser opp på terrassen, kan hun hyle til.
Med Petra borte og Carmen sykmeldt er det plutselig så lite som skjer her at jeg for en gangs skyld har skrubba ned hele kjøkkenet - sånn i forkant av jula. Kan
bare konstatere at hundetrening er MYE morsommeren enn å vaske!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar