Tanken i dag var at begge hundene skulle til noe så banalt som tannstenskrap på klinikken. Dvs banalt og banalt - jeg var veldig bekymra for at
Petra skulle få epilepsi-anfall. Det var jo nettopp det som skjedde ifjor, da hun ble lagt i narkose ifm tannstenskrap.
MEN, så viste det seg at det var Carmen som skapte bekymring. De fant nemlig noe galt med en jeksel da de fikk lagt henne i narkose og begynte
å skrape tennene. Et røntgenbilde bekrefta det de mistenkte - tannedbrytning. Visstnok en tilstand som er vanlig på middelaldrende/eldre katter, men ikke så vanlig på hund.
Det syntes jo klart mest fornuftig å takke ja til tilbudet om at de kunne operere ut tanna når hun først lå på bordet. Men, dette betydde også
at jeg måtte takke farvel til noen jaktprøve i påska. For, Carmen kom jo hjem med smertestillende - både et morfinlignende preparat de nærmeste par dagene og et NSAID i en ukes tid. Dermed utestengt fra prøver i et par
uker ut fra dopingregelverket, altså. Og uansett helt feil å tvinge henne gjennom en langvarig B-prøve, selvsagt. Dermed ble altså Carmen sykemeldt.
Petra ble kun sedert, de droppa narkosen. Og dermed gikk det greit uten noen anfall. Petra var kvikk og glad da jeg henta henne. Mens Carmen var
sliten og hadde vondt. Hun sutra mye i løpet av kvelden og syntes synd på seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar