Da var det igjen tid for kurs i Dyrebar Omsorg – Besøkshund. Som forrige gang fikk Carmen vente hjemme mens Petra og jeg dro på kurs. Petra var med inn og lå pent og stille under bordet under alle foredragene.
Helt på slutten av dagen skulle vi ha en liten treningsøkt. Vi gikk sammen to og to og hjalp hverandre. Jeg var veldig spent på hvordan Petra ville klare seg med en «bruker» som ikke var meg. Jeg har jo trent med henne hjemme, - at hun skal sitte pent ved siden av meg og legge hodet i fanget, samtidig som jeg klapper henne. Men, vet jo at det blir noe helt annet med et annet menneske.
Det artige var at hun var SÅ flink! Først sjarmoffensiven med å gå og bære på håndkledet sitt. Så veldig flink til å ligge på teppet sitt og vente. Videre klarte hun veldig fint å sitte ved siden av «brukeren» og tok masse kontakt med vedkommende. Kunne sitte rolig og bli klappa både samtidig som hun la hodet i fanget og uten og legge hodet i fanget.
Føler meg litt mindre spent før morgensdagens eksamen etter denne treningen.
Etter kurset gikk ferden til treningsavtale hvor Carmen fikk være med ut på trening. Vi gjemte tennisballer og små dummyer i forskjellige kvisthauger vi fant på jordet. Med Carmen prøvde jeg diverse varianter av stopptrening. Sendte mot, stoppa, ba henne søke. Kasta forstyrrelser både før og etter jeg hadde sendt henne.
Carmen hadde noen helt fantastiske stopper – hun virkelig kasta seg rundt – og gleda seg til tennisball. Joda, jeg innser jo at den type stopp får en når en trener med tennisball – det var sånn jeg trente inn stopp i sin tid med Carmen. Da hun var rundt et år gammel. Og dette husker hun nok fortsatt. Og kanskje er det en fin treningsform etter hvert. Men, til innlæring når de er små holder jeg en knapp på godbit-belønning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar