07-09.03 Markeringstrening

Dagslyset legger til rette for aktivitet etter jobb og før sola går ned litt over kl 18. MEN, det har jo dessverre kommet sånne mengder med snø at det er en tung jobb å forsere jordet for å komme seg inn i skogen. Og faktisk har de til og med vært ute med løypemaskin og kjørt opp skiløyper! Nå har jeg riktignok ikke sett noen skiløpere. Det kan hende til og med de ønsker seg vår. Og at det mer er snakk om entusiastiske løypekjørere….

Vel, de par-tre siste dagene har det blitt en kombinasjon av å gå tur og få trent litt apportering. Har gjort noe jeg ikke har gjort før – markeringstrening med begge hundene i sving. Altså – jeg har funnet meg et hogstfelt med en åpen sti ved kanten. Så kaster jeg ut en markering og sender en hund, snur 90 grader og kaster en ny markering og sender neste hund.

Dermed må den ene hunden fortsette å jobbe der ute selv om det kastes en ny markering på et annet sted. Og den som skal løpe til sist må vente på sin tur og løpe til et helt annet sted.

Petra er en vesentlig dårligere markør enn Carmen. Men, hvis hun ikke skjerper seg blir hun kalt hjem og Carmen sendt ut for å lokalisere markeringen.

Innrømmer at jeg må jukse litt innimellom – altså stenge for (holde armen foran) Petra sånn at hun ikke får løpt av gårde når jeg skal sende Carmen. Etter hvert synes jeg likevel det virker som Petra roer seg ned. Hun erfarer jo at hun FÅR hente, bare hun venter litt på tur. Også håper jeg at hun kan skjerpe seg i markeringen, siden hun blir kalt hjem og Carmen sendt isteden, hvis hun ikke klarer å finne markeringen.

Knaller? Joda, det gjør Petra fortsatt. Og det nytter fortsatt ikke å bli sint på henne hvis det skjer. Vi må bare “begynne på nytt” og jeg må være streng med henne i forkant av kastet. Så, ser det ut som det går bedre neste gang....