17.03 Labrador og fedme

Det sies at 60 % av labradorer i USA er overvektige. Hvor mange % det er i Norge vet jeg ikke, men at overvekt er et seriøst problem, både for hunder og mennesker i den rike del av verden, er det vel ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at labrador er en av de raser hvor overvekt er definert som et potensielt helseproblem for rasen.

Hvorfor blir det da sånt rabalder når noen kommer med kritiske uttalelser om overvekt på labrador på FB? Hvorfor alle disse motargumentene om at «han er en stor gutt», «han har så kraftig beinbygning»?? Hvorfor denne oppfatningen om at tykk er normalt...?

Jeg tenker at vi antagelig ikke har klart for oss premissene når vi diskuterer. Vi har ikke definert hva vi mener med begrepene.

Hva betyr det at hunden er feit og hvordan kan vi se at den er det?

Hva mener vi med feit eller overvektig?! Det er fæle ord. Det er antagelig ingen, absolutt ingen, som synes det er fint å ha en feit eller overvektig hund. Dermed er det nesten ingen som synes at de selv faktisk HAR en feit eller overvektig hund (selv om alle andre som ser hunden synes nettopp det). For hvis altså hunden ER feit - hvem skal en skylde på da? «Nei, du skjønner - han har det med å gå og forsyne seg i kjøleskapet etter at vi andre har lagt oss»?!?! Det er jo faktisk vår egen feil, som hundeeier - hvis vi ikke tar grep for å unngå overvekt hos hunden vår....

Men, når to stk ser på, kjenner på og vurderer den sammen hunden, men er helt uenige om hunden er innenfor normalvekt eller overvektig - da blir det jo vanskelig å diskutere. Da vil den ene karakterisere hunden som feit, - noe den andre oppfatter som et skjellsord som ikke passer på sin hund. En skulle tro at å «kunne kjenne ribbeina» var noe en kunne være enige om, men så enkelt er det visst ikke.

Det er altså vanskelig å definere hva det er å være feit, dermed ender det lett med en sammenligning av antall kg. KAN en ut fra vekta si om en labrador er for tykk? Kan en ut fra et bilde eller ved å observere en hund som løper rundt i utstillingsringen si noe om holdet er passe?

Jeg mener faktisk at svaret er både ja og nei på dette spørsmålet. Ser jeg en hund som har omtrent samme bygning og høyde som mine egne og jeg får opplyst at den veier 10 kg mer enn mine, - så, ja, så klart jeg da vil mene at hunden jeg ser er altfor tykk!

Ser jeg noe sånt som dette på utstilling - ærlig talt - denne hunden er det helt unødvendig å ta på for å konstatere at den er altfor, altfor tykk!

Samtidig er det viktig ikke å bli lurt av fasongen på hunden. Vi «jaktfolka» som ofte har smale og smekre hunder, kan nok ha en tendens til å oppfatte tønneformede ribben som ensbetydende med feit hund - altså så lenge vi da faktisk ikke har kjent på hunden.

Mine to labbefrøkner er veldig ulike hverandre i kroppsbygning. Petra har den typiske tønneformede brystkassa, mens Carmen er smal. Petra har forholdsvis rett underlinje, mens Carmen har vepsetalje. De har omtrent samme holdet nå, men tidligere var Petra tynnere enn Carmen. Da hadde jeg moro av å spørre folk (uten at de fikk ta på hundene) om hvem de trodde var tynnest. Uten unntak gjetta folk feil - de gjetta Carmen - helt sikkert ut fra hennes smalere brystkasse og dårligere pels. Så, ja, vi kan lures om vi bare ser på hunden og ikke tar i den.

Veterinærenes rolle

«Veterinæren synes hun er helt passe», «Veterinæren kalte hunden min overvektig uten å ha kjent på henne, - han vet tydeligvis ikke hvordan er labrador skal se ut».

Jeg må nesten få lov å forsvare mine kolleger litt. Selv om en som veterinær mener at hunden er for tykk, så gjenstår altså den utfordring å formidle det til eieren. Husk at mange er ansatt på den klinikken de jobber på, og sjefen blir neppe glad om en mister kunder...

Som vi nettopp har sett av skriverier på FB, så er det jo enkelte som selv etter å ha stilt spørsmål til veterinæren om holdet på hunden sin, blir dødelig fornærma over å få høre at hunden er for tykk. Hva da med alle de eierne som IKKE ber om noen vurdering, men som altså kommer inn på klinikken med sin tykke hund??

Dette handler om hvordan en skal drive god kundebehandling samtidig som en skal ha hundens beste som prioritet. Dessuten (det var i hvert fall min erfaring på klinikken) er det ikke helt uvanlig at en tykk hund har en tykk eier. Og DA - , ja, da begynner det å bli skikkelig utfordrende å kommunisere om slanking uten å fornærme noen....

Hvorfor blir labradoren tykk?

Jeg har skrevet det før, og jeg gjentar - vi har skapt utstillingshunder med lavt stoffskife. De kraftige og tykke hundene har blitt premiert høyest på utstilling - og blitt avla videre på. Som konsekvens har vi fått en genetisk disposisjon for lav forbrenning og altså en hund som har lett for å legge på seg.

Jeg kan nemlig ikke få meg til å tro at en hver labradoreier er spesielt håpløs hva gjelder å fore hunden sin. Jeg tror derimot at mange labradorer av showtypen er vanskelig å holde slanke. Jeg har selv hatt en tispe som jeg slanka ned fra 34 til 25 kg på et år (det var andre enn meg i husholdet med litt andre oppfatninger av hundens hold - derfor nådde hun 34 kg). Og det var et skikkelig slit - hun måtte trimmes tre ganger i uka og fikk kun diettfor, pluss gulrotbiter som godis. Hadde inntrykk av at hun la på seg bare hun så på en tørrforbit. Jaktlabbene mine har en helt annen forbrenning, og har ikke så lett for å legge på seg.

Genetisk disponert for å legge på seg kombinert med at det en ser på utstilling er nettopp premiering av de som er tykke. Og på toppen av det hele en veterinær som enten ikke har lært seg å vurdere hold eller ikke tør å si det som det er til kunden. Og i mange tilfelle en oppdretter som promoterer et ideal som er for tungt... Ja, hva skal en stakkars labradoreier tro og gjøre annet enn å gi hunden mer mat....

Helse eller estetikk

Samtidig som overvekt må tas alvorlig er det viktig ikke å ta helt av over et par kg for mye. På menneske brukes den såkalte BMI. Nå er det jo kjent at vi grunnet variasjon i beinbygning og muskelmasse så absolutt ikke kun kan se på høyde og vekt.

Men, likevel - et lite tankeeksperiment. Jeg som er 170 cm høy er ut fra BMI kategorisert som undervektig hvis jeg veier 57 kg. Mellom 58 og 71 kg kategoriseres jeg som normalvektig. Over 72 kg - lett overvektig, over 78 kg - overvektig, over 87 kg - fedme. Det er altså en ganske stor vektvariasjon innenfor kategorien «normalvektig» - 13 kg. Det kan kanskje «omskrives» til at en labradortispe kan variere sånn pluss/minus 5 kg og være innenfor normalvekt. Her snakker vi altså helse.

Så kommer estetikken i tillegg. Jeg kan jo kanskje tenke for egen del, at jeg synes det er penere for meg å veie 60 enn 70 kg. På samme måte kan jeg tenke at hundene mine er penere når de veier 25 enn om de skulle ha veid 23 eller 28.

Hva synes vi er pent hold på en hund? Jeg tror vi liker det vi er vant til. Er vi vant til en litt mager hund, så blir det på en måte skjønnhetsidealet vårt. Er vi vant til en hund som er litt «godt i stand», så måler vi hva som er pent ut fra det.

Her tenker jeg altså at en må klare å holde to tanker i hodet på én gang. Det er selvsagt ikke sånn at noen som har et skjønnhetsideal som er noen kg høyere enn jeg har for mine hunder, og har en Carmen-lignende hund på 28 kg dermed har en overvektig hund som kommer til å få helseplager. Vedkommendes hund er bare i øvre delen av normalvektområdet, tenker jeg. Samtidig skylder vi våre hunder virkelig å ta tak i tilfellene hvor det dreier som om overvekt og helsespørsmål, og ikke bare estetikk.

I tillegg til det tragiske for det enkelte overvektige individ som vises i utstillingsringen, er det en tragisk utvikling for rasen når skjønnhetsidealet dras mer og mer i retning av en for tung hund. Når det som anses som estetisk bra/vakkert har gått over grensa for hva som gir god helse kan en snakke om dysfunksjonell avl.

Det burde være sånn at det er pent å være sunn og sunt å være pen!