Begynte med kurs med Petra i dag. og det starta med knall. Den gale gule knalla om igjen og om igjen. Og det selv om det kun var snakk om jaktlydighet og motstå dummyer
som ble lagt ut et stykke foran dem. Hun knalla også da det ble kasta over en grøft og hadde ingen problemer med å forsere terrengskiftet. Hun måtte rett og slett tas i bånd.
Opplegget var at vi begynte med å innarbeide to områder, - ett over en grøft og ett ute på et gjørmete vann. Petra trengte litt hjelp til å komme seg langt nok
ut, men hadde høy motivasjon til å komme seg ut i terrenget.
Jeg gjorde det sånn at hun fikk gå kobla til det ble hennes tur å hente. Etter hvert fikk hun også en dobbeltmarkeriing - sånn at hun skulle til hvert av de to
områdene. Her måtte hun også få litt hjelp, men søkte fint. Det var tross alt ganske vanskelige nedslagsområder.
For øvrig litt interessant at hun hadde et knallforsøk da jeg skulle sende på den andre av dobbeltmarkeringene, men da kom hun fint tilbake da jeg sa nei til henne.
Tenker hun er lur nok til å skjønne at denne apporten skulle hun uansett få, så da kunne hun akseptere å komme hjem, mens de hun vet hun ikke skal ha, fullfører hun knalling på.
Så prata vi litt om fløytebruk, innlæring og trening, både stopp og søk. De forskjellige hundene fikk litt forskjellige oppgaver, også med side- og utdirigering.
Da det ble Petras tur ble hun satt igjen på linja og det ble kasta to dummyer til hver side. Så skulle jeg gå på avstand og sende til høyre og til venstre, noe
som gikk greit. Verre var det da det i tillegg kom en bak henne og hun skulle sendes ut. Det skjønte hun ikke, og gikk til siden. Ikke så rart, dette har vi jo ikke trent mye på. Vi brukte litt tid på å bygge opp området
bak henne, og da gikk det greiere.
Så fikk hun kast helt ut, jeg sendte til midten og vinkla. Dette gikk faktisk veldig bra. Men, da jeg skulle prøve på nytt for å stoppe og sende videre ut, gikk
hun i steden til siden. Avslutta med å sende helt ut uten stopp.
Til slutt fikk hver av hundene en runde med «firkanten». Petra fikk gå løs og gikk litt dårlig fot sammenligna med hva hun ellers har gjort på kurset. Også
var det jo tydelg at rette linjer når det har skjedd mye i området tidligere ikke er noe vi har trent så mye på. Vanskelig på et åpent jorde uten referansepunkter og med masse fert fra de tidligere apporteringene.
Vi avslutta med en dobbeltmarkering.
Dermed var de fire kursdagene med Petra over. Jeg kan vel ikke akkurat si meg fornøyd med hva Petra får til. Hun er god på mye av det som handler om de iboende
egenskapene med å ta for seg terreng og søke. Dessuten er hun veldig flink på stopp. Men, alt det grunnleggende med stadga og avlevering er en stor utfordring. Ikke annet å gjøre enn å trene basic og enda mer basic.
Etter lunsj var det Carmens tur. Du, verden. så deilig med en hund jeg bare vet er ved foten min, og som ikke finner på å knalle.
Fikk litt tips til hvordan jeg kan legge opp sidedirigering over vann. Én måte å gjøre det på er å kaste til siden over vann, for så å påvirke med mange kast
til den andre siden på land. For så til slutt å sende til siden over vann. En annen måte er å sende på en markering til siden over vann, for så å kaste en skjult på samme sted. Etter diverse påvirkning til siden
på land, sende over skjult på vann.
Vi gikk walk up i dag og begynte med at vi hadde markeringer i to retninger - dummy over grøfta og tennisball i sivet over elva. Da det ble Carmens tur å gå over
elva satte jeg henne igjen langs bredden og sidedirigerte henne etter at det først hadde gått et kast til den andre siden over grøfta. Litt ekstra kommando måtte til for at hun skulle komme seg uti elva.
Så hadde vi en kjempefin runde med «kaos-trening». Vi stilte oss opp i en firkant med én hund i hvert hjørne og én i midten. Så gjaldt det å bevege seg sånn
at vi hele tiden stod stilt opp i den retning det gikk markering. Vi hadde to medhjelpere i tillegg til at instruktøren kasta i to retninger, så det var til en hver tid fire forskjellige områder som ble brukt. Så bytta
vi på hvem som ble sendt ut fra hva vi fikk beskjed om. Vi måtte altså markere alt hele tiden.
Carmen var i et herlig humør i dag. Helt tyst og ganske så fint ved fot (selv om hun kanskje tok et par skritt for langt framover i noen av forflytningene). Hun
var 100% fokusert og på.
Litt stressende, altså, både for Carmen og meg. Og det er akkurat det vi trenger trening på å beherske. Ellers noterte jeg meg at i en såpass stressende setting
spiller det absolutt ingen rolle om hunden skal sendes på det den nettopp har markert. En må uansett være nøye med å sende hunden til riktig område, så det ikke er tvil om hva vi ønsker.
Riktignok hadde Carmen noen episoder med risting på vei hjem, men det tilskriver jeg stresset som ble av at det skjedde så mye på én gang. Når jeg klarte å
summe meg og finne roen og være nøye i avleveringssituasjonen, ble avleveringene bra.
Vi kjørte mange runder med dette, og alle fikk vært på alle stedene. I tre av de fire retningene var det vann, så det ble skikkelig mengdetrening for Carmen å
beherske å være våt. Jeg er striks på at hun skal riste seg tre ganger - på kommando alle gangene, for så å sette seg fot og bli sittende der UTEN å riste seg noen mer.
Vi snakka litt om dette med å sende ut på rette linjer og hvordan hunden håndterer vind. Instruktøren mente at vi ofte avlærer hundene deres naturlige mønster
for oppfølging av vitring og bruk av vind, ved at vi tvinger dem til å løpe rett fram, og ikke gå ut til siden for å hente vind. Faktisk har jeg stort sett gjort det sånn at jeg gir Carmen lov til å legge seg i vind.
Har erfart at hun bruker vinden og tar vitring ved å slippe å gå snorrett fram.
Litt mer om handling på vann. De fleste hunder blir tungstyrte når de nærmer seg land, så lite strategisk å blåse når de har kommet veldig nær. Bedre enten
å blåse ute på vann eller vente til de har kommet seg på land.
Vi hadde en ny runde walk up med markeringer i tre retninger. Bortsett fra at Carmen var en anelse langt fram, var hun veldig flink.
Vi fortsatte med en runde hvor det på forhånd var kasta ut tennisball i sivet. Så skulle vi sende over til en sandbanke, stoppe dem der, og så vinkle til høyre,
over vann til sivet. Carmen gikk fint ut og svømte rett på og stoppe. Men, så gikk hun først videre ut isteden for til høyre. Jeg måtte kalle hjemover, stoppe og så til høyre, og da funka det fint.
Vi fikk en liten påminnelse om ikke å trene sånn at stoppsignalet på vann får betydningen «skift retning». Forlange at hunden tar kontakt med oss, så skal
vi fortelle den hvor den skal.
Helt til slutt fikk hundene en skjult dirigering over vann til et sivområde. Første gang jeg sendte Carmen skar hun skjevt ut til høyre og jeg sa nei og kalte hjem.
Sendte på nytt og hun gikk igjen skjevt, men jeg valgte å la henne gå, siden jeg var redd for at hun skulle låse seg så sent på dagen, og sliten etter fire dager med kurs. Etterpå ble jeg fortalt at hun faktisk hadde
kiikka i feil retning da jeg sendte henne.
Hun søkte fint der ute, men jeg mistenker at hun søkte videre med tennisball i munnen.
Fire dager med kurs over for Carmen. Og i motsetning til med Petra, så er jeg veldig fornøyd med svartfrøkna. Hun har vært kul, tyst og konsentrert og stort sett
gjort alt jeg har bedt henne om. Dessuten har hun både i de siste ukene og også denne uka blitt veldig god på å forholde seg rolig ved fot etter å ha vært i vann.
Er optimistisk foran høstens prøver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar